Av Jann Post

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Forrige uke løp jeg på tre ulike tredemøller jeg aldri har løpt på før. Det er ikke uvanlig for meg. Derfor har jeg opparbeidet meg en god del erfaring med å løpe på ulike tredemøller. Det kan nemlig gi en del utfordringer treningsmessig. Spesielt når jeg skal kjøre en hardøkt jeg vil å ha gjennomført best mulig.

Det viser seg nemlig at ingen tredemøller er like. De går ikke i samme fart, de står i ulik helling i nullstilling og de har ulikt underlag. I tillegg varierer luftkvaliteten enormt i rommene tredemøllene står. Alt fra godt avkjølte treningsrom med bra luftsirkulasjon, til tredemøller som står nærmest inne i spa-avdelingen på hoteller. Noe som medfører høy temperatur og ekstremt fuktig luft. Alle disse tingene innvirker på hvilken hastighet det er fornuftig å starte en hardøkt på.

For meg er det ekstremt viktig at jeg ikke starter hardøktene i for stor fart. Da kan hele økta bli ødelagt. Hvis jeg skal kjøre 12x1000 meter vil jeg helst unngå å henge som en våt klut over tredemølla etter fire drag med melkesyre opp til øra. Derfor tar jeg noen forhåndsregler når jeg møter en ukjent mølle.

Temperatur: Sjekk om det er mulig å gjøre noe med temperaturen i rommet. Er det et aircondition panel du kan justere? Finnes det et vindu som kan åpnes? Finnes det vifte på mølla eller en flyttbar vifte i rommet? Min erfaring er at det nesten ikke kan bli for kaldt. Hjemme løper jeg med to vinduer på vidt gap selv når det er minus 10 grader ute.

Er det varmt og fuktig, så kan det være lurt å ha vann og håndkle tilgjengelig på lengre økter. Kanskje også en caps eller svettebånd til å fange noe av svetten. Det har skjedd at jeg har avbrutt økter fordi min egen svette har gjort løpebåndet for glatt...

Helling: Mange vil løpe med 0,5-1,0 grader helling på mølla for å kompensere for manglende luftmotstand. Selv vil jeg løpe flatt for å vende meg til størst mulig fart. Uansett så har hellingen på mølla en del å si for farten jeg kan ha under en hardøkt. Og da er det en utfordring at møller har ulik helling når de egentlig står på 0. Det kan variere fra 0 og opp til 3-4 prosent motbakke. Dette kan man sjekke ved å laste ned en vater-app på mobilen. Eller man kan bruke følelsen når man løper.

Fart: Det finnes både strenge og snille møller der ute. Variasjonen i fart er veldig store. 15 km/t er veldig sjelden 15 km/t. Det varierer fort mellom 13 til 17km/t. Da sier det seg selv at man ikke kan stole på tallene. Derfor anbefaler jeg alle som trener fast på et senter til å oppsøke den samme mølla hver gang hvis det er mulig. Da kan man i større grad sammenlikne med tidligere økter. Dette er en av fordelene med å ha en egen mølle hjemme som jeg har.

Dette er et problem i møte med en ukjent mølle. Derfor kjører jeg en type progressiv oppvarming hvor jeg bruker følelsen til å anslå hvilken fart jeg skal starte hardøktene på. Det arter seg gjerne slik at jeg løper 3 minutter på 11,5 km/t, så 3 minutter på 12 kilometer i timen. Deretter øker jeg med 0,5 km/t per minutt fram til jeg har funnet ut hvilken fart det jeg tror det er fornuftig å starte den harde delen på. For meg ofte i sjiktet 16-18 km/t avhengig av type økt.

Ikke start for fort: Er jeg i tvil så starter jeg litt saktere enn tiltenkt. For det verste for meg er å ødelegge en fin økt med å sprenge meg selv før halvveis. Skal jeg kjøre 12x1000 m så er det bedre for meg å ende opp med 14x1000 m fordi de første dragene gikk for sakte, enn å måtte gi meg etter 5x1000 m. Ofte kjører jeg derfor de første dragene litt progressivt, slik at jeg løper meg litt inn i økta. Jeg kan for eksempel øke med 0,1 km/t per drag i starten. Eller jeg kan skjønne etter ett drag at her er det bare å øke med 0,5 km/t og kjøre resten av økta der. Det synes jeg er mye bedre enn å måtte gå ned i fart i løpet av økta.

Ikke bry deg om tallene: Tallene på displayet stemmer sjelden med virkeligheten uansett. Hovedmålet når man kommer til en ukjent mølle bør være å få gjennomført en god økt på planlagt intensitet. Og slettes ikke å løpe på en viss hastighet. Skulle jeg brydd meg om tallene på alle møllene jeg er innom ville jeg vekslet mellom og være frustrert over dårlig form og glad for enorm framgang annenhver gang. Jeg er fornøyd med øktene om jeg treffer bra med intensiteten på hele økta og får gjennomført som planlagt.

Har du derimot en fast mølle du trener på kan tallene og tidligere økter være til stor hjelp. Det gir bedre kontroll og kan brukes til å måle utvikling. Men husk at møller kan forandre seg ved bruk.

‍