Ukjent kraftanstrengelse

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

7,5 kilometer og 640 høydemeter med blodslit

Therese Johaug er ikke kjent for å være løperen med høyest toppfart i feltet. Under Lysebotn Opp slapp dog konkurrentene idet en tydelig innbitt Johaug nådde sin marsjfart – allerede før 30 sekunder var gått! Råkjøret fortsatte til hun hadde tilbakelagt 7,5 kilometer og 640 høydemeter. Stigningen begynner først etter én kilometer og på de siste seks kilometerne stiger det med ca. 10 % i snitt. For å få et inntrykk kan man stille inn tredemøllen på denne hellingen å stampe i vei. Eventuelt kan man faktisk ta turen til turistmålet Lysebotn innerst i Lysefjorden i Rogaland, og forsere de 27 svingene opp den bratte fjellsiden.

”Tjeideng”

Det burde nevnes at rullemostanden på skiene varierer. Det samme gjør vær og vind. Dermed blir det også vanskelig å vurdere Johaugs prestasjon i 2019 opp mot tidligere bragder. Det er uansett interessant å sammenligne løperne på akkurat denne dagen. Hadde Johaug deltatt i herreklassen ville hun blitt nummer 18 – blant annet 18 sekunder foran den meriterte O2-snapperen Livo Niskanen. Vinnerne i menn 18 år og menn 19/20 år klokket inn henholdsvis 4 minutter og 34 sekunder og 2 minutter og 15 sekunder bak. Den svært spreke supermosjonisten Nils Ingar Aadne imponerte med 36.37,1. Med det fikk han ”tjeideng” med 5 minutter og 18 sekunder av Johaug. 

Ekstrem prestasjon

Det kan heves over tvil at Therese Johaug er en av norsk idretts aller ypperste utøvere gjennom tidene. Når hun overgår seg selv, burde det derfor vekke oppsikt. Det er ingen overdrivelse når fagfolk beskriver bragden under ”ekstremløpet” som en ekstrem prestasjon. Johaug fortjener mer enn løyperekord og anerkjennelse for å ha påført majoriteten av herrefeltet ”tjeideng”. Hun fortjener at vi setter bragden i perspektiv, slik at vi faktisk kan begripe den.