Race report: København halvmaraton 2019 | Nina Wavik Ytterstad
Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening.
Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.
Altså, København halvmaraton, 15. september: Klasserekorden i 55-59 fra 2015 (Synøve Brox 1.23.44) var uken før København blitt slått av Inger D. Saanum i Trondheim maraton, og lød nå på 1.23.18. Wow, her er det flere som har trent godt i sommer, var min første tanke. Nå er det nå engang slik at takket være både gamle og nye rekorder, lar jeg meg motivere til å holde koken.
Med maraton på planen så sent som 1. desember, har jeg vært redd for at det vil bli utfordrende å holde motivasjonen oppe. Og den ble satt på prøve i begynnelsen av august. Da ble "bildene" fra tidligere gode løpsopplevelser hentet frem, jeg hørte på Podcastene med Jann og Kristian og deltok på en av lørdagsøktene langs Frognerkilen. Om ikke det er VY, så er det nemlig enten Kristian, Andreas eller noen andre i BML som setter opp et tog som korresponderer med målet mitt.
Hyppig sjekking av Yr.no siste uka før København er egentlig bortkastet energi, men jeg klarer ikke helt å la være. Først ble det meldt 6-7 m/sek. Så 8-9 m/sek. Sør-vest. Det skulle bety motvind de første 10 km, håp om medvind de neste 9 og ny motvind de siste 2 km. Overskyet og 15 grader var i alle fall perfekt.
Et godt måltid i hyggelig selskap kvelden før, med planlegging for ankomst til start, gjorde susen. Før jeg la meg hadde jeg bestemt meg for å gå for et skjema til 1.22.59. Jeg ville å ha noen sekunder å gå på i forhold til klasserekorden. Det skulle bli 3.56 min/km. Mellomtidene fra 15 til 20 km var skrevet med sprittusj på høyre underarm, klokka var riktig innstilt og gromskoene var knytt med dobbeltknute. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene, trodde jeg, men det skulle dessverre vise seg at ikke alt skulle gå etter planen. Min løpsmakker de siste konkurransene har vært Gloria Vinsted. Denne gangen skulle det bli endringer fordi Gloria måtte kaste inn håndkledet etter oppvarmingen. En vond hamstring satte en stopper for parløpingen, noe som var en stor nedtur for oss begge. Nå måtte jeg greie meg på egenhånd. Men til tross for at jeg var på god vei inn i «bobla» på vei til start, la vi begge merke til et butikkvindu hvor det sto skrevet: "Don't let the wind blow your mind". Det skulle bli mantraet mitt i dette løpet.
Jeg vet ikke om det er flere som har det som meg, men alvoret har lett for å legge seg som et teppe over "topplokket". De velkjente sommerfuglene samler seg i store svermer og gjør at jeg må ta noen dype magedrag for å slippe noen av dem ut. Jeg måtte også minne meg selv om at dette egentlig bare skal være gøy. Det står ikke om livet i dette løpet heller.....
I startpulje <1.30, den første puljen etter eliten, var det rom for å fortsette oppvarmingen frem til 10-15 min før start. Vi var som en flokk reinsdyr i innhegning, løp rundt og rundt, rundt og rundt, med kun ett mål for øyet: Å holde blodomløpet igang og musklene varme. Så en noe dempet klapping under annonsering av eliteløperne, dansk nasjonalsang og PANG - startskuddet går og 25.000 par joggesko begynner å røre på seg. ENDELIG er vi gang. Første målsetning er som alltid å finne flyten, ikke la seg stresse. Jeg hadde bestemt meg for ikke å bli stresset om klokka skulle vise nærmere 4-blank de første 5-7 km, på grunn av motvinden. En titt på klokka viser at jeg har funnet riktig fart. Jeg søker bevisst etter gode grupper, legger meg i midten i le for motvinden og lar meg inspirere av den gode stemningen langs løypa. Kroppen spiller på lag. Splittidene på 5 km og 10 km gjenspeiler muligens motvinden: 19.42 og 19.46 (3:56 og 3:57 min/km). Medvinden de neste 15 og 20 km ga splittider på: 19.43 og 19.37 (3:56 og 3:55 min/km). Siste km på 3.47 ga et nytt løp med negativ splitt, noe som jeg syns er stas og et sluttresultat på 1.22.56. Målet var nådd. Faktisk min tredje beste halvmaraton, bare 2.37 bak persen på 1.20.19 fra Haag i 2012
Det var mange som løp fort i København denne vindfulle dagen (ny verdensrekord; 58.01 Geoffrey Kipsang Kamworor, KEN), og jeg anbefaler leserne å lytte på Podcasten til Breaking Marathon Limits med Jann og Kristian. Den inneholder intervjuer med både svært raske, raske og ikke fullt så raske løpere.
I målområdet treffer jeg på andre norske løpere, noen like fornøyde som meg, andre litt mindre fornøyde. Men det som er så vidunderlig flott er at alle, uansett hvordan det har gått, har evnen til å løfte blikket og sette seg nye mål.
Tilbake på hotellet, mens endorfinene ennå sirkulerer rundt i kroppen, er det tid for å laste ned økta på Strava og analysere løpet. Kunne jeg ha gjort noe annerledes, turt å satse tøffere, eller er svaret at dette var et perfekt løp? Jeg har noen tanker om svaret... Når jeg først nevner Strava, er jeg evig takknemlig for følgerne som gir så utrolig hyggelig tilbakemelding. Det gir meg en skikkelig boost, så tusen hjertelig takk.
Det er ikke så lenge jeg kan suge på denne karamellen. Fokus flyttes og det er Valencia maraton som gjelder, samt å holde seg frisk og skadefri. Jeg begynner på en moderert uke 5/15 i maratontreningen, fortsetter med A og B-uker, og vurderer løpende hvilke tog jeg skal hoppe på i disse 10 ukene. Det viktigste for meg er å ta hensyn til det jeg har i skadesekken.
Og forresten; Nok engang er jeg så heldig å få anledning til å være med på treningsleir, som oppladning til Valencia, og det gleder jeg meg skikkelig til.
«Don´t let the mind blow your mind!»
