Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

‍

”Løping og kokkelering i delikat forening”

Rodrigo Belda har funnet livsgleden ved å kombinere lange tapasbord og smakfulle løpeturer

‍

Foto: Bjørn Johannessen / Kondis

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Rodrigo Belda

• Født: Chile
• Bosted: Godlia, Oslo
• Yrke: Kokk og restauranteier
• Sivil status: Gift med Isabell Torp, to barn Alexandra 11 år, Nicolás 4 år
• Idrett: Langdistanseløper
• Utvalgte meritter: Chicago Marathon på 2:48:51

‍

Rodrigo er stadig på søken etter komponentene i et komplett maratontreningsprogram og ingrediensene til et fullkomment måltid. Han løper og kokkelerer i delikat forening. Samtidig dyrkes rollen som smakfull familiefar, ektemann og bedriftseier.

Undertegnede møter Rodrigo til lunsj på Aymara i Parkveien i Oslo. Det sies at det er obligatorisk å velge ceviche når man besøker en latinamerikansk restaurant, og Aymaras peruanske variant er anerkjent blant byens matanmeldere. Kjell Aukrust er sitert på at ”ingen mat smaker bedre enn den en eter sjøl”. La oss håpe han har smakt Rodrigos ”Ceviche Chifero” med laks, asiatisk leche de tigre, peanøtter, avokado og fritert wonton.

– Nasjonalretten i Peru er både veldig god og sunn, men maten er ikke sunn før den er spist, sier gladlaksen Rodrigo og forsyner seg av et kunstverk av en rett.

”Nasjonalretten i Peru er både veldig god og sunn, men maten er ikke sunn før den er spist.”

‍

Integrert gjennom barneidretten

Rodrigo er opprinnelig fra Chile, men flyktet som tiåring med sin mor til Norge. Han trekker spesielt frem barneidrettens betydning for at han ble så raskt integrert og snakket norsk i løpet av tre måneder.

– Jeg kom i kontakt med en norsk familie, som tok veldig godt vare på meg og min bror. Jeg ble veldig glad i å gå på ski og begynte å spille fotball for Koppervik.

I løpet av én sesong nettet Rodrigo og spissmakkeren på guttelaget hele 112(!) ganger. Duoen fordelte målpoengene broderlig og bidro sterkt til at laget vant rubbel og bit.

– I Chile begynte man å spille fotball på ”løkka” fra man kunne stå oppreist, så jeg følte jeg hadde en helt annen teknikk enn norske barn. Alt har forandret seg nå selvfølgelig, men teknisk lå jeg milevis foran på den tiden. Det var på grunn av idretten at jeg lærte norsk i løpet av tre måneder. Min mor har alltid sagt at om man skal bo her, må man integreres fort. Det var nesten tabu å ha chilenske venner. Dette har fulgt meg også i voksen alder. Jeg har ikke vært så mye i Chile og føler meg veldig norsk. Selv med brødrene mine snakker jeg utelukkende norsk.

I dag er Rodrigo medeier i Concept Restaurants, som inkluderer Delicatessen (Aker Brygge, Grünerløkka, Majorstuen og Fredrikstad), Publiko, CR Catering og Aymara. Restaurantene kom som et friskt pust inn i restaurantfaunaen i Oslo, og har vist utholdenhet og særegen stil år etter år. Som i et maratonløp, evner mange å holde koken den første fasen. Det er langt færre som klarer å gjenskape suksessen i det lange løp. Rodrigo vektlegger viktigheten av å tilby et konsept.

– Det finnes mange restauranter som serverer utrolig god mat og drikke, men jeg kan faktisk oppleve at de likevel er veldig kjedelige. Jeg tror folk vil ha mer enn bare mat – de ønsker en totalopplevelse. Det er det vi ønsker å tilby på Delicatessen. Det er nok en av grunnene til at vi har lykkes.

Suksessen ble markert med en strøken 20-årsjubileumsfest på Grünerløkka i august. Rodrigo minnes feiringen som en kjempefin dag med typisk ”Løkka-stemning”. Det var intimkonserter og DJer, mange hyggelige folk, og ikke minst: Et langbord som bar mat nok til at alle kunne reise seg mette (og takknemlige) derifra.

‍

Bevissthet og måtehold

For mange finnes ingen kjærlighet mer oppriktig enn kjærligheten til mat. Samtidig sies det at ”den sunneste gymnastikk er å reise seg fra bordet i rett tid”. Dette er en syssel Rodrigo balanserer forbilledlig. Han røper at en liten dose bevissthet og måtehold er viktige ingredienser, om man skal kombinere en aktiv livstil med hyppige kundemiddager og relativt sene kvelder.

– Det er ikke nødvendigvis slik at jeg er med til fire-fem på natta, men jeg kan nyte en pils eller en flaske vin her og der, så lenge jeg kompenserer med tre-fire glass vann. Da koser jeg meg, og det er ikke gitt at jeg hadde løpt fortere uten. Jeg var mer seriøs da jeg løp min første maraton – da visste jeg ikke hva jeg gikk til og rørte ikke alkohol på tre måneder. Faktisk har jeg blitt mer og mer useriøs, sier han ærlig og ler.

Samtidig har han alltid vært ganske bevisst på hva han spiser, og han erkjenner at uten riktig mat og drikke, duger helten ikke. Etter trening nyter han gjerne en sunn lunsj på en av restaurantene.

– Jeg spiser ikke alt på menyen – da hadde jeg nok ikke løpt så fort. Jeg kan for eksempel ikke dytte i meg litervis med aioli, men jeg spiser veldig ofte andeconfit-salat. Før nøkkeløkter spiser jeg alltid grøt. Barna mine elsker det, så det passer veldig fint å spise det til frokost sammen med dem.

‍

Kabalen i hverdagen

Med så mange baller i luften er hverdagen åpenbart en kabal. Rodrigo røper at det tidvis er relativt slitsomt – og da spesielt i hodet, ikke beina. Han poengterer likevel at fordelene overgår ulempene.

– Det er en stor fordel å kunne trene når det passer en selv best. Jeg er heldig som kan styre mye av hverdagen selv og gjennomføre 80 % av treningen på dagtid – da fungerer kroppen min best. Men det er en vanesak, og jeg har også pushet intervaller med Breaking Marathon Limits-gjengen på onsdagskveldene.

På fellesøkter får han kjenne litt på smaken av garderobekulturen han opplevde gjennom fotballen.

– Jeg var vel alltid han som var sist ut av garderoben og bidro med mye tullprat – det savner jeg. Jeg setter derfor stor pris på utenlandsturene med maratonløp. Livsstilen medfører at jeg oftest må gjøre treningsjobben alene, og ikke får matchet meg mot andre. Fordelen er at det gjør en mentalt sterk.

Noe av jobben kan han ta igjen hjemme når barna har lagt seg. Han sitter gjerne med laptopen frem til midnatt, men ofte også til halv to-to på natta. Etter noen timer på øyet, serverer han en ny runde havregrøt til barna. Mer enn syv timer søvn kjenner han stort sett ikke behov for. Han må likevel innrømme at han opplevde litt ekstra overskudd siste uken før Chicago Marathon, da han hoppet i bingen allerede i ni-halv ti-tiden. Det blir uansett ikke en vane, da både Rodrigo og kona deler oppfatningen av at denne livstilen er relativt kjedelig.

Paret deler også interessen for å løpe langt og ofte. Ved flere anledninger har de løpt sammen gjennom minneverdige løpsarrangement, som Svalbard Marathon, Oslo Halvmaraton og New York City Marathon. Rodrigo beundrer konas engasjement og treningsiver.

– Hun har aldri vært et konkurransemenneske, men liker godt å løpe og er blitt såpass ivrig at hun løper til jobb to-tre ganger i uka – selv om det innebærer at hun må opp halv seks om morgenen. Det synes jeg er veldig kult!

‍

Enorm fremgang

Rodrigo er selv en dedikert mosjonist. Innsatsen har gitt oppsiktsvekkende fremgang i løpesko. Siden maratondebuten på 3:44:55 i New York City i november 2017, har han senket persen gradvis til 3:30:13 (Rotterdam, april 2018), 3:14:05 (Berlin, september 2018), 2:57:04 (London, april 2019) og senest til 2:48:51 (Chicago, oktober 2019).

– Chicago Marathon var en fantastisk løpsopplevelse – den beste så langt! For første gang løp jeg med negativ splitt og beina var helt fine dagen etter.

Selv om denne historien fremstår som en dans på roser, var det faktisk ”a blessing in disguise” at Rodrigo i det hele tatt begynte å løpe systematisk. Han fikk påvist prolaps av fastlegen, og ble bedt om å trene styrke og gå mye i skogen. Under en legesjekk hos en vikar, fortalte han om det forestående New York City Marathon. Dette ble han tydelig frarådet!

– Da tenkte jeg at jeg i hvert fall skulle gjøre det. Siden den gang har jeg aldri vært så bra i ryggen, sier han med et bredt smil om munnen mens han banker to ganger i bordet.

Som så mange andre, planla Rodrigo å løpe kun én maraton. Han var i ganske god form, med grunnlag fra fotball og klatring. I tillegg hadde han i ny og ne en runde rundt Sognsvann der han virkelig pushet kroppen til bristepunktet. Som fotballspillere flest var han dog på ukjent farvann idet distansen oversteg ti kilometer. Det da ukjente i New York City Marathon ga mersmak, og opplevelsen skjenket mestringsfølelse og nye ambisjoner.

Han predikerte at et løp under tre timer skulle slukke tørsten på maraton. Konkurranseinstinktet medførte derimot økt appetitt for høyere mål. Rodrigo røper at oppskriften på å bryte stadig nye grenser på maraton sannsynligvis ikke er så vanskelig som mange tror. Han har fått litt hjelp til å strukturere treningen, og funnet en fremgangsmåte som muligens skiller seg litt fra hva andre anbefaler, men som passer han godt.

– Mange løper utrolig mange kilometer! Jeg er 42 år og har funnet ut at jeg må lytte til kroppen og holde meg under 100 kilometer. Jeg tror ikke nødvendigvis det er riktig for meg å øke mengden for bli en raskere maratonløper. Det er mer å hente på stort fokus på nøkkeløktene. For min del har utviklingen kommet på grunnlag av god kontinuitet – ikke skippertak – og flere, harde langturer.

Rodrigo er et klassisk konkurransemenneske og løper ikke bare for å løpe, men også for å oppnå en gitt tid. Med konkrete mål og delmål på veien, opprettholder han motivasjonen. Løpeinteressen har blomstret i takt med sportslig utvikling. I april 2020 står han på startstreken i Boston med ambisjoner om å løpe under 2:45. I desember 2020 er målet å bryte 2:40-grensen i Valencia.

– Det er tøffe mål, men hvis jeg gjør de rette tingene og holder meg skadefri, så tror jeg det kan gå. Jeg er i hvert fall klar for å gi det et ærlig forsøk.

Om han får startplass i Tokyo Marathon i 2021 vil han også fullbyrde ”Big Majors” (maraton i New York, Berlin, London, Boston, Chicago og Tokyo). Han spøker da med å legge løpeskoene på hylla og finne frem golfkøllene igjen – som i sin tid ble lagt vekk på grunn av den tidkrevende løpingen.

‍

Studieturer og løpesightseeing

Det som derimot ikke er lagt vekk, er Rodrigos interesse for mat, drikke og kultur. Han utvider stadig horisonten og adopterer utenlandske varianter til det tradisjonelle norske kjøkkenet. Som hans egen integrering i det norske samfunnet, har det vært en stor suksess, og Rodrigo nøler heldigvis ikke med å dele på kunstene. Det har resultert i bøkene ”Tapas fra Delicatessen tapasbar” (2012) og ”Smak spansk” (2017). Han røper at de er tomme for bøker, men kan samtidig berolige med at det er planlagt en ny bok til neste år.

– Vi lager ikke veldig komplisert mat, så disse rettene kan de fleste få til.

Under arbeidet med ”Smak spansk”, besøkte Rodrigo, forfatter Jon Berg og fotograf Paul Paiewonsky Madrid noen uker. Slik fikk de innsikt i kultur, mat- og drikkevaner. Til tross for den spanske finanskrisen, økte faktisk restaurantene omsetningen.

– Det var ikke så dyrt å gå på restaurant eller ta seg en kaffe. Da folk ikke hadde noe å gjøre, ble det vanlig å gå ut alene og prate med mannen i baren eller på bordet ved siden av. I Madrid opplevde vi at folk gikk på restaurant i stedet for til psykolog.

”I Madrid opplevde vi at folk gikk på restaurant i stedet for til psykolog.”

Trekløveret hentet inspirasjon fra en rekke restauranter i Madrid, snakket med kjøkkensjefer og høstet deres hemmeligheter og oppskrifter. Tilbake i Norge ble de testet og tilpasset norske forhold. Integreringen resulterte i 100 oppskrifter, som eksempelvis juletapas bestående av ribbe med rødkål og kålrabipuré.

Rodrigo har stor glede av disse studieturene, som innebærer god undervisning, samt kvalitetssikring av fantastisk mat og vin. Livsnyteren reiser seg fra bordet i rett tid og konsumerer gjerne en løpetur i eksotiske omgivelser.

– Jeg har alltid med meg løpeskoene på slike turer. Tidligere har de kanskje blitt liggende i bagen, men nå er løpeskoene det første jeg pakker ut på hotellet. Løping er en effektiv form for sightseeing. For meg finnes det ikke noe bedre enn å sitte et sted og nyte god mat og drikke, for så å ta seg en løpetur etterpå: Det er livsglede!

”Løping er en effektiv form for sightseeing.”

Med Rodrigos mindset og gjennomføringsevne, er det vanskelig å se for seg noen grenser for fremgangen som bedriftsleder og løper. Fremtiden vil vise om han får dandert et komplett maratontreningsprogram. Han har i det minste lykkes med å integrere spennende ingredienser og viner til fullkomne måltider og totalopplevelser.

‍

10 kjappe

1. Beskriv deg selv med tre ord som løper? Og som sivilperson? Strukturert, fokusert og bestemt. Bestemt (der også), sosial og positiv.
‍

2. Livsmotto? Gi aldri opp! Jeg digger også Pippi Langstrømpe sitt sitat: ”Det har jeg ikke gjort før, så det er klart jeg kan”!
‍

3. 3 ”fun facts” om deg selv? 1) Har vært med på NM i jojo. 2) Jeg er trolig en av få chilenere som har drevet med skihopp (ingen lang karriere riktignok). 3) Jeg har sett sinnsykt mange episoder med Hotel Cæsar.
‍

4. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville - død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
• ”Kokkejævelen” Anthony Bourdain: Fordi han levde et utrolig tøft liv i New York og det hadde vært helt fantastisk å høre han fortelle. Boken hans overgår det meste.
• Gordon Ramsay: Fordi han har en syk måte å styre et kjøkken på. Jeg er nysgjerrig på hans lederfilosofi.
• Paul Bocuse - alle kokkers far: Er man interessert i mat er det få som er i nærheten av å ha lik heltestatus som han. Jeg ville bare invitert kokker – det sier kanskje noe om hvor matnerd jeg er.
‍

5. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i? Utstyr er ikke viktig.
‍

6. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i? Golf, holder ikke med 17 i handicap. Skal ned under 10 når jeg blir medlem på Bogstad.
‍

7. Forbilde? Ole Einar Bjørndalen.
‍

8. Favorittrett? Det må være en hel grillet fisk som for eksempel piggvar.
‍

9. Hva ville du endret hvis du ble diktator i Norge for en dag? Gratis mat til alle skoleelever, en god og sunn frokost og en varm lunsj. Videre ville jeg innført lenger skoledag slik at de er ferdige med lekser når de går hjem.
‍

10. Anbefalt litteratur/film? Nå går det i ”La Casa del Papel” (Money Heist) på Netflix. Av litteratur er det ”Mengele Zoo” som har gjort mest inntrykk på meg. ”Gladiator” er en klassiker, men helt ærlig blir det mest om traktorer på Youtube med sønnen min på 3 år.

‍

3 om Rodrigo‍

• Erik Tronbøl (daglig leder i Concept Restaurants): ”Rodrigo i et nøtteskall: Ambisiøs, arbeidsom, dedikert og sulten – både som bedriftseier og som supermosjonist!”
‍

• Isabell Torp (kone): ”Rodrigo er ekstremt målbevisst, men det jeg beundrer mest ved han er at han har en enorm gjennomføringsevne. Han setter seg nye mål hele tiden, både sportslig og jobbmessig. Jeg kjenner ingen med mer energi enn han. Heldigvis kommer det meg og våre to barn til gode! Han elsker god mat og vin, og å løpe. Han er også en raus og omsorgsfull person med et stort hjerte.”
‍

• Alexander Muskaug (forlover og venn): ”Rodrigo er «all in» i alt han gjør, alltid. Det spiller ingen rolle om det er junior kokke-VM, golf, klatring, hus-oppussing samtidig som man åpner restaurant, eller løping. Og så leverer han i verdensklasse.”

‍

Rodrigo treningsuke varierer naturligvis med årstid og fase i treningsprogrammet. Slik trente han i uke 35 –  7 uker før Chicago Marathon, 2019: