Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

‍

Bilder: Eirik Førde

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Løpepresten

‍

Endre Olav Osnes har mange kilometer i beina og desto flere baller i lufta. Han holder preken i kirken og forkynner fotballens evangelium fra kommentatorboksen. Mellom slagene dyrker han sitt religiøse forhold til løping og sjonglerer med sosiale sammenkomster.

Endre Olav Osnes

• Alder: 37 år
• Øvelse: Langdistanseløping
• Klubb: Offisielt: Kjelsås IL. Uoffisielt: KML (Kongen Marina Løpeklubb)
• Yrke/studier: Prest, lærer og fotballkommentator. Hovedsakelig TV2 nå.
• Studier: Cand.theol. fra Menighetsfakultetet. To år ved Norges Idrettshøgskole. Enkeltemner fra Oakland University. 9 år totalt. Gikk etterhvert tom for studielån.
• Sivilstatus: Ugift.
• Personlige rekorder på utvalgte distanser: 1000 m: 2.47,9. 3000 m: 9.47. 5000 m: 16.49. 10 000 m: 35.38 (både offisielt under Kvalheimmila 26. september 2020 og på egen GPS-klokke under et uformelt klubbmesterskap i Hytteplan-løypa fem uker seinere).

‍

For noen er han presten i Oppsal menighet. For andre er han kommentatoren i Premier League, Serie A, La Liga og Nations League. Han er med rette døpt fotballpresten. Som «ordsmed» – med stålkontroll på historiske paralleller og evnen til å bygge bro mellom Premier League og presteyrket – kunne han også kledd betegnelsen bibelkommentatoren. Det seneste året har han fått et religiøst forhold til løpingen, og for mange vil han i større og større grad fremstå som løpepresten.

Endre Olav, kalt EO, har en svært sammensatt og tidvis overfylt timeplan. En helg høsten 2019 innebar kommentering av tre landskamper (fredag, lørdag og søndag), tilstelling av fire konfirmasjonsgudstjenester og overværelse av en femte samt tilstedeværelse på to konfirmasjonsfester. Mellom begivenhetene lot han beina preke for disiplene på treningsappen Strava.

Dette råkjøret holdt han gående i åtte år, fra 2011 til 2019. Det seneste året har prestekjolen fått henge i skapet. Time-outen fra presteyrket har gitt muligheten for ekstra fokus på jobben som fotballkommentator, samt mer kjærkommen tid til hverdagslivet og løpeinteressen.

Løpepresten er nokså fersk i Strava-gamet. Likevel kom ikke løpeinteressen som en nylig åpenbaring. Den har derimot ligget latent siden barndommen.

– Jeg er fra en «løpefamilie». Faren min drev med løping og begge mine eldre brødre løp i oppveksten. Jeg var først med i Sentrumsløpet i1987, som 3-åring. Da kom jeg faktisk i Aftenposten som yngste løper i barneløpet. Jeg løp sammen med moren min og en bamse. Så jeg var jo med i gamet allerede da.

‍

Som ungdom løp han 10 kilometer på rundt 38 minutter og ble regnet som en lovende løper i 13-16-årsklassen. Blant annet vant han Sognsvann Rundt som tolvåring. Likevel hadde han ikke noe friidrettsmiljø utenom brødrene. Det falt derfor naturlig å starte med fotball. I ti år spilte han andredivisjonsfotball for Kjelsås på «Oslos tak». Han ble ansett som en løpssterk back, en «boks-til-boks-spiller», på fotballspråket.

– Det handlet om å dundre opp og ned.

‍

I skrivende stund løper han i større grad med andakt. Fremdeles spiller han litt fotball for det sosiale, men han blir støl i hele kroppen. Det er ikke bra.

– Fotballen har gitt meg masse! Men jeg angrer på at jeg ikke begynte å løpe umiddelbart da jeg la fotballskoa på hylla. Istedenfor surret jeg i fjerdedivisjon i tre-fire år og så et år på gymen der jeg trente styrke.

‍

Åpenbaringen

I celebert selskap imponerte Endre Olav under Sentrumsløpet i 1999 (se bilde). Likevel skulle det gå nøyaktig 20 år før han igjen ikledde seg et startnummer. I comebacket skulle han «bare» under 40 minutter.

– Jeg jobbet som prest i Oppsal kirke og hadde en kollega som skulle løpe Sentrumsløpet i 2019. Jeg har alltid hatt et visst løpstalent og drevet allsidig med fotball, ishockey, langrenn og løping, så jeg regnet med at det skulle være grei skuring.

‍

Han karakteriseres som andektig og respektfull, men innså ikke at fysisk form er ferskvare før det var for seint. Det ble ingen dans på roser gjennom Oslo gater. Snarere tvert imot: Opplevelsen minnet mer om en 40 år lang ørkenvandring. Endre Olav husker ingenting av avslutningen, men resultatlistene glemmer ingen. Klokka viste ærlige 41.36. Han ble også knust av en gjeng han i utgangspunktet burde tuktet. Det ble som en åpenbaring for presten. Han måtte ta tak.

‍

Løpeprestens dåp

I kjølevannet av denne «reality checken», ble Endre Olav introdusert for løpefellesskapet på Strava. Han integrerte begrep som terskel, fartslek og langtur i sitt daglige vokabular. Han trente ikke oppsiktsvekkende mye, men hadde fått tent en gnist for å trene og konkurrere.

Et halvt år gikk, og Hytteplanmila sto for tur. I bagasjen hadde han erfaringen med hvordan (ikke) gjennomføre et 10 kilometer gateløp. Endre Olav viste karakter med en negativ splitt av rang. Han klokket inn på 37.23. Det ble som en dåp for «løpepresten».

– Da følte jeg alt klaffet. Det var fett! Tre fartsholdere med gul vest tok ansvar for løpsopplegget, og jeg la meg i rygg som Kipchoge. Det ble første gangen jeg faktisk synes det var moro å løpe. Da jeg passerte 8 kilometer, tenkte jeg at hvis det ikke er verre enn dette, kan jeg gjøre det oftere.

‍

Konfirmasjonen av dåpsløftet

Løpepresten evnet å ha kontinuitet med fire løpeøkter og pluss/minus 40 kilometer i uken gjennom vinteren 2019/2020. I mars 2020 ble det plutselig unntakstilstand. Endre Olav hadde sagt opp i Oppsal kirke, og koronaen satt kjepper i julene for fotballen. Brått var han en fotballkommentator uten kamper å kommentere.

Endre Olav bestemte seg umiddelbart for å konfirmere sitt dåpsløfte. Han meldte seg for alvor inn i Strava-menigheten for å dele løpeinteressen med flere.

– Det er ganske deprimerende å ikke ha noe å gjøre, så jeg brukte løpingen som terapi. Da løp jeg hver dag i to måneder. Jeg hørte podcasten «I del lange løp». Episodene med Henrik Ingebrigtsen og Ronny Losoa inspirerte meg til kjøre på med doble terskeløkter. Jeg la inn alle elementene i treningsuka.

‍
”Det er ganske deprimerende å ikke ha noe å gjøre, så jeg brukte løpingen som terapi”

Endre Olav var lojal til ledestjernenes treningsopplegg. Han logget 100 kilometer i uken – med en vesentlig andel relativt intensiv løping rundt terskel. At han evnet å holde det gående i over 50 dager, tok han som et tegn på at kroppen tålte belastningen. I tillegg til å følge de syv hellige dydene (kyskhet, måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje og ydmykhet) underveis, kan han nok takke sin allsidige bakgrunn og generelle styrke for at han håndterte belastningen.

‍

Endre Olav fikk også bekreftet at treningsinvesteringen ga avkastning med testløp på både 5000 m (17.04) og 3000 m (9.47). Formen blomstret ytterligere gjennom sommeren. Da september nærmet seg slutten, var han overmoden for å høste kudos under Kvalheimmila på ærverdige Bislett Stadion.

– Jeg snakket med Arne Kvalheim før løpet og ba om noen tips. Han spurte hva jeg trodde jeg kunne løpe på. Da jeg røpte ambisjonen om sub 35 minutter, sa han at jeg i hvert fall ikke burde åpne fortere enn det – i så fall ville det bli langt. Samtidig hadde jeg ikke vært fornøyd med bare å komme rett under. Jeg drømte om å løpe langt ned på 34-tallet på en maksdag.

‍

Endre Olav ble preget av stundens alvor og de fantastiske omgivelsene i friidrettens kirke. Man trengte absolutt ikke være løpeprest for å anse det som høytid. Breddeidretten ble gitt Diamond League-rammer.

Ved startstreken henvendte en ukjent seg og ytret et sarkastisk sleivspark: «Endre Olav Osnes; hva gjør du i dette heatet, du som har en pers på 37.23?»

Plutselig glemte han Sir Alex Fergusons ord: «Play the game, not the occasion.» Løpepresten måtte betale dyrt for lav impulskontroll og fraværende selvinnsikt.

– Jeg følte jeg var på Bislett Games. Det var et terningkast 6-arrangement. Vi fikk varme opp på innendørsbanen, det var speaker, lyshare og bjelle som ringte for sisterunden. Jeg mistet hodet, fikk overtenning og var først ut av svingen. Beina var så gode etter 200 meter at jeg tenkte at nå lar jeg det bare stå til!

‍

Det som skulle bli en innertier, ble en real skivebom. Endre Olav fikk hammer’n allerede etter 3000 meter. Med splittene 3.27-3.25-3.25 passerte han 3000m på 10.17. Deretter ga 3.29 og 3.36 en passering halvveis på 17.22. På papiret var han fremdeles på skuddhold til sub 35. Endre Olav hadde dog fått et skudd for baugen. Som Arne Kvalheim hadde predikert, ble siste halvdel en lang kamp med tunge bein. Det endte med havari. Klokka viste ingen nåde. 3.38-3.34-3.42-3.44-3.38 resulterte i en ny 5 km-splitt på 18.16 og en grov positiv splitt.

– Det var grusomt! Rett og slett det verste jeg har vært med på. Jeg ble løpende alene og fikk det psykiske elementet av å bli fraløpt gang på gang. Det var ikke noe sted å gjemme seg, så det var vondt både fysisk og psykisk.

”Det var ikke noe sted å gjemme seg, så det var vondt både fysisk og psykisk”

Endre Olav tapte kampen mot klokka, men beseiret den indre, destruktive dialogen. Det er en bragd i seg selv. Det står respekt av at han ikke brøt. Undertegnede var selv ringside og bevitnet Endre Olavs brutale opplevelse siste halvdel. Da fikk han åpenbart praktisk utbytte av de syv hellige dydene.

Skilegenden Bjørn Dæhlie beskrev lignende opplevelser med at «det var ikke åpningen det var noe galt med, det var avslutningen». Endre Olavs far, som selv har bakgrunn fra 800 m og 1500 m, anerkjente løpsopplegget. Det ga et plaster på såret. Personlig rekord med nesten to minutter var også fint å ta med seg. I kjent stil valgte Endre Olav å vende det andre kinnet til.

‍

Breaking 34

Det kunne endt som en gravferd for løpeinteressen. Endre Olav valgte derimot å inngå et slags ekteskap med Strava og han smidde 34-minuttersgrensen i hymens lenker. Som kjent er han ikke redd for å gå ut høyt, og selv om løpingen tidvis kan være litt vanskelig å kombinere med kveldsjobbing som fotballkommentator, er ambisjonen å løpe sub 34 minutter allerede til våren.

– Det er ambisiøst for mitt vedkommende. For å realisere slike mål mener jeg det er viktig å dele de med andre, for å sette litt ekstra press på seg selv.

‍

Han legger hovedfokus på kontinuitet i treningen for å ta dette «kvantespranget». Den reflekterte karen finner også flere elementer med forbedringspotensial.

– Jeg trener en del tung styrke, så jeg har noen sekunder å gå på når jeg slipper opp på styrketreningen. Man drar dessverre ikke så mange damer med høyt O2-opptak. Samtidig har jeg nok litt igjen for styrketreningen – det gir litt punch og tempo. Kostholdet mitt er heller ikke strømlinjeformet. Det skal også være mulig å forbedre seg litt der også.

‍
”Man drar dessverre ikke så mange damer med høyt O2-opptak”

Mens tider rundt 35 minutter på mila gjør Endre Olav til en høyst respektabel supermosjonistløper, leverer han prestasjoner på ypperste elitenivå som fotballkommentator. En vakker dag ønsker han også å inkludere løpeinteressen i kommentatorjobben.

– Min ultimate drøm er å kommentere Diamond League. Jeg digger å se på friidrett og har alltid vært på Bislett Games. Det er sinnsykt fett! Jeg kommenterte Holmenkollstafetten et år med Sindre Buraas – det ga mersmak. Det var stas å kommentere elitefeltet inne på friidrettsbanen og ute i gatene. Da kameraet fokuserte på de store massene som løp gjennom Frognerparken, er jeg derimot sjeleglad for at jeg hadde Sindre som makker i kommentatorboksen. Sendingen ble reddet av at han har studert kunst og er flink til å prate, mimrer han og ler.

”Min ultimate drøm er å kommentere Diamond League”

‍

Løpingen som fristed

Paradoksalt er kristendommen raus og tilbyr nåde, mens idretten kan være brutal og nådeløs. Endre Olav ser likevel flere likheter. Det er betydningsfulle arenaer som medfører oppturer, nedturer og et spekter av følelser. Man bruker tid og penger, og får tilhørighet i et felleskap med venner som dyrker det samme. Det gir dobbel glede og halvert sorg.

‍

Med sitt religiøse forhold til løping, setter han stor pris på fristedet idretten tilbyr. Her kan han tie og la beina preke.

– Løpingen utgjør et fristed. Den gir meg en åndelig opplevelse og er rensende mentalt. På tredemølla har jeg naturligvis alltid et ønsket «forstyrrende element» i form av musikk eller podcast. Det er derimot noe religiøst ved å løpe ute. Da får jeg samlet meg litt og fylles av takknemlighet. Jeg blir takknemlig for helsa mi, for det gode livet og for naturen Gud har skapt.

‍

Han erkjenner at det er avhengighetsskapende.

– Som Mads Kaggestad sier: «Hvis trening hadde vært en pille, hadde alle tatt den.» Oppladningen til å prestere, spenningsnivået og å konkurrere. Det er absolutt en rus i det. Det er ingen andre aktivitetsformer der jeg sitter igjen med tilsvarende følelse av å ha trent.

”Hvis trening hadde vært en pille, hadde alle tatt den. Oppladningen til å prestere, spenningsnivået og å konkurrere. Det er absolutt en rus i det”.

Strava-menigheten

Endre Olavs religiøse forhold til løping dyrkes gjennom treningsappen Strava. At det har blitt hans desidert mest foretrukne sosiale medium, forklarer han ved at det er uformelt og lekent.

– Jeg hater å legge ut ting på Instagram. På Strava føler jeg derimot det bare er å kjøre på. Du kan gjennomføre en treningsøkt, bli inspirert, legge ut noen bilder og skrive litt. Det er likevel ikke så farlig. Det er mer show.

‍

Strava fungerer som en menighet han kan dele løpeinteressen med og dermed doble gleden.

– Det hjelper å få noen kudos på øktene sine. Det motiverer underveis i øktene og gjør at man orker å ta i litt ekstra.

‍

Med et såpass tøft treningsregime og store doser terskeltrening har det vært en hårfin balansegang når det gjelder intensitetsstyring. Han må likevel krype til korset og innrømme at han ved flere anledninger har tatt i litt ekstra – nettopp for at det skal se bra ut på Strava. Det brer seg en saftig glis over ansiktet når han gjengir noen anekdoter.

– Det var ofte sånn da jeg var fersk på Strava. Jeg husker godt da jeg og en treningskompis hadde tilbakelagt noen drag på en klassisk 1000-metersøkt, og vi merket at det gikk ganske fort til oss å være. Vi pusta godt i pausen, da kameraten min plutselig sa: «Denne økta kommer til å se bra ut på Strava.»

‍

Endre Olav ler godt og tar seg en slurk kaffe.

– Nå har jeg derimot mange mediokre økter, som ikke imponerer mange på Strava, men som forhåpentligvis gir mer fremgang på sikt.

‍

Løpeprestens ti bud

I Bibelen presenteres ti bud i form av en liste med religiøse og moralske leveregler. I kjent stil tar Endre Olav utfordringen om å legge frem ti bud til løpere på strak arm.

‍

Løpeprestens ti bud

1. Du skal ikke bruke andre treningsapper enn Strava.
2. Du skal ikke misbruke trenerens tillit.
3. Du skal holde den rolige treningen rolig.
4. Du skal hedre din far og din mor ved å ta ut ditt potensiale.
5. Du skal ikke dope deg.
6. Du skal ikke bryte løpskonkurranser.
7. Du skal ikke stjele bane 1 på en friidrettsbane til rolig jogging.
8. Du skal ikke tale usant om dine økter på Strava. Det inkluderer å ikke sette klokka på pause eller trene i skjul.
9. Du skal ikke begjære andres gode prestasjoner og suksess.
10. Du skal ikke prøve deg på treningskameratenes kjæreste, hans treningsgruppe eller trener.

«Ordsmed»

Endre Olav utøver presteyrket på en tradisjonell, men samtidig særegen måte. Iført prestekjole fører han gudstjeneste med iPad som jukselapp. Han krydrer prekenen med sportslige referanser – på samme måte som han tonesetter fotballspråket med religiøse undertoner. På en elegant måte er han i ferd med å bygge bro mellom fotballfrelste og kristne.

Han er belest i en rekke fag og har stålkontroll på deres særegne referanser. Men han er også en «ordsmed» av rang, som unnfanger egne ord og uttrykk. På nett finnes forum der folk hyller Endre Olavs sitater.

– Det finnes en skjult skatt i språket. Jeg synes det norske språket er morsomt å utfolde seg i. Det medfører at jeg prøver å bake inn noen ord og vendinger jeg koser meg med – i tide og utide, legger han til og ler. (Se eksempel)

Han finner også glede i løpingens særegne ord og begrep.

– Jeg synes terskel er et godt ord og uttrykk. Fartslek er litt komisk. Hvor er leken i det? Jeg liker også protokoll – som i oppvarmingsprotokoll. Også har du ord som laktat, rolig, moderat, lystbetont eller lekbetont. Det er et eget språk det er gøy å leke seg litt med.

‍

Løpeprestens julegaveønske

Da dette intervjuet finner sted er det adventstid. I julen tar mange seg tid til å ha tid. Som prest og fotballkommentator tar ikke Endre Olav juleferie. Det blir ingen presteoppdrag denne høytiden, men han skal kommentere fotballkamper stort sett hver dag. Det krever også mye forberedelser. Julen er følgelig ingen høytid for løping, men han har fokus på å holde hjulet i gang. Løpepresten finner også tid til trening både på julaften og på fotballens festdag: 2. juledag.

– Det er deilig med en løpetur før en kveldskamp. Det forfrisker og gjør det lettere å gå på jobb med energi og glød – uavhengig av type økt.

‍

Som trofast medlem i Strava-menigheten, har Endre Olav listet opp ett ønske.

– Drømmen er at Filip Ingebrigtsen, som bor i nærheten, en vakker dag skal ta på seg konkurranseskoa og kline til på segmentet: «Espen Frøystveits 1000 m.»

Undertegnede bifaller i bønn.