Denne artikkelen er tidligere publisert i Kondis

‍

Løpe alene eller i gruppe?

‍

Bilder: Finn Kollstad

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Har du ønsker/planer om å begynne og løpe, eller løper allerede aktivt og er usikker på om det er mest passende å løpe alene eller sammen med andre? I denne artikkelen presenteres fordeler og ulemper ved å utøve løpingen som en kollektiv idrett, samt tips til hvordan man kan unngå potensielle fallgruver og tilrettelegge for suksess med fellestrening.

‍

Løping er i utgangspunktet en individuell idrett, om man ser bort fra stafetter. Resultatene avhenger av den enkelte utøveren. Løpes det for egne sjanser, feiler eller lykkes man alene. Mange velger også å denne tilnærmingen i treningshverdagen. Men det er ikke nødvendigvis det som gir størst treningsglede – ei heller best resultater i konkurranse.

‍

Det å trene alene eller i gruppe representerer to veier til potensielt samme suksess. Noen trives best som ensom ulv. Andre jakter best i flokk. Disse ”flokkene” varierer i størrelse, treningshyppighet og struktur. De tar form av organiserte friidrettslag, mer eller mindre strukturerte vennegjenger, løpefellesskap (eksempelvis Strava, RunKeeper, Nike+ og PolarFlow) eller løpegrupper på alle(!) slags nivå. BMLs Torsdagsintervall er en av flere populære ukentlige fellestreninger, der alle er hjertelig velkomne uavhengig av ambisjoner og nivå. Vi starter opp igjen så fort verden åpner opp for det!

‍

Hvorfor trene sammen?

‍• Sosialt: Å trene sammen kan både gi nye bekjentskaper og venner, samt styrke forholdet til eksisterende venner. Man kan dele fine opplevelser og gode historier, oppturer og nedturer, kunnskap, erfaringer, tips og triks. De fleste som gir fellestreninger et forsøk synes det er veldig sosialt og artig!
‍

• Motivasjon: Fellestreninger kan øke motivasjonen både før og etter økten, underveis i selve økten og ellers i hverdagen. En forpliktelse kan få deg over dørstokken da sofaen frister som mest. En lagkamerat kan gjøre at du tar i litt ekstra på intervallene eller at du sakker farten tilstrekkelig under restitusjonstrening. Det å være en del av en løpegruppe skaper også identitet og tilhørighet – motiverende elementer i seg selv. Gode løpevenner er som gatelys langs veien: De gjør ikke avstanden kortere, men de gjør den enklere å løpe.

‍
• Oppmuntring og støtte: Løpevenner kan gjøre de fine turene enda finere og de harde turene vesentlig lettere.
‍

• Konstruktiv kritikk: Fellestreninger gir anledning til å lære av hverandre. Man kan gi og få oppmuntrende komplimenter eller konstruktive tilbakemeldinger på hvordan ting kan gjøres annerledes og bedre. Man blir aldri utlært!
‍

• Trene med noen som er bedre: Løper man med raskere eller mer utholdende løpere har man noe å strekke seg etter. Slik kan man selv øke egen treningskvalitet, eksempelvis i form av større fokus og oppmerksomhet, hjelp til pacing eller andre løpere som referanseramme med tanke på fart, skrittfrekvens og pust.
‍

• Kontinuitet i treningen: Det foreligger enighet både blant lekfolk og fagfolk at nøkkelen til langsiktig prestasjonsutvikling er kontinuitet. En strukturert løpegruppe har den iboende egenskapen om å tilrettelegge for nettopp kontinuitet i treningen.
‍

• Høy moral: En løpegruppe representerer gjensidig tillit og forpliktelse: ”En for alle, alle for én”. Man kommer på trening for å trene selv og dra nytte av gruppens egenskaper, men også for å bidra til andre medlemmers trening. Løperlegenden Eliud Kipchoge er sitert på følgende: ”100 prosent av meg er ingenting sammenlignet med én prosent av hele laget” - dette til tross for at Eliud Kipchoge er langt bedre enn sine lagkamerater.
‍

• Snakke om løping eller trening generelt: Jevnlige møter med likesinnede gir anledning (og oppfordring) til å snakke om løpsinteressen – både faglig og anekdotisk.
‍

• Sammen mot et mål og/eller sammen i konkurranser: Har man konkrete mål eller ambisjoner med treningen kan en løpegruppe gi anledning til å dele disse med noen. Kanskje får man også anledning til å følge hverandre til alters/startstreken.

‍

Potensielle fallgruver og tips til hvordan man kan unngå dem
‍

• Én fart er sannsynligvis ikke optimal for alle i gruppen. Man har gjerne ulike egenskaper og forskjellig nivå på terskeløkter, baneintervaller, rolige restitusjonsturer eller langturer. Dette er viktig å ta hensyn til. En kjapp peptalk før øktene kan være hensiktsmessig for å skaffe oversikt og legge en slagplan.
‍

• Man må gjerne tillatte seg å svelge noen kameler for å oppnå flertallets mål og ønsker. Vær derfor innstilt på å gå litt på akkord med egne planer og vær oppmerksom på hva du selv kan tilby gruppen.
‍

• Store grupper kan bli overveldende. Dess større gruppe, dess mer problematisk er det å ta hensyn til den enkeltes dagsform. Det kan derfor være lurt å holde en dialog underveis, slik at man kan eventuelt kan dele gruppen for å tilpasse individuelle ønsker og behov.
‍

• Løping er ”brutalt ærlig”. Det er veldig kvantifiserbart og det kan være tøft for selvtilliten stadig å bli fraløpt på trening. Det kan derfor være hensiktsmessig å tenke at dette nettopp er trening og at man gjennomfører for å bli bedre eller sprekere i fremtiden. Overbeviser deg selv om at du ikke ønsker å være en ”onsdagsløper”, men derimot en ”løper for de store anledningene”.
‍

• En gruppe kan tidvis gjennomsyres av negativitet, sjalusi, ikke-konstruktiv kritikk og uvaner. Gjør det du kan for å heve deg over dette og forsøk å ta lærdom av det. Noter hvordan gruppen har hjulpet deg selv og forsøk å gjøre gjengjeld på et vis, eksempelvis ved humør og humor, være fartsholder på et drag, tilby skyss, ta med drikke osv.

‍

‍

”Alle” har behov for å være alene av og til. Løpingen kan tilby en arena for kvalitetstid alene - for enkelte kanskje den eneste av sin natur i en hektisk hverdag. Her kan man koble fra telefon, mail, tv, hverdagslige stressfaktorer og diverse forpliktelser, samt unngå og måtte ta hensyn til andre for en liten stund. Videre kan man tillate seg å senke skuldrene og se bort fra hva pulsklokka viser av kilometertider og puls.

Samtidig kan det være nettopp denne følelsen eller fokuset man helst ikke ønsker under kvalitetsøktene. Her kan det derimot være hensiktsmessig å ha en aktiv fremfor en passiv tilnærming til treningen – i form av å være bevisst på at man er på trening for å trene og ikke for å bli trent. En slik aktiv og initiativrik holdning vil kunne styrke gjennomføringsevnen. I slike tilfeller kan gruppen være fantastisk – ja, for enkelte helt vital.

‍

Avsluttende tanker

Så hva passer den enkelte; å løpe alene eller i gruppe? Trenger det egentlig være så svart/hvitt? Eller er det som med så mye annet her i livet, at det kan være hensiktsmessig å etterleve kardinaldyden måtehold. Poul Bjerre er sitert på følgende: ”Det finnes ett helvete - å være alene. Det finnes ett himmelrike - å kunne være det”.