Av: Andreas Grøgaard

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning. Likevel søker jeg struktur i treningen, og ikke minst balanse mellom harde og rolige, korte og lange økter. Hovedfokuset er å optimalisere kvalitetsøktene så mye som mulig. Dette oppnår jeg gjerne ved å se i kalenderen ved inngangen til en ny uke og stille meg spørsmålene: 1) Hvilke kvalitetsøkter ønsker jeg å gjennomføre den kommende uka? 2) Når passer det å gjennomføre disse øktene? Kvalitetsøktene plottes inn først og resten av treningen bygges rundt disse.

Maraton er en øvelse som krever en komplett løper i form av både fysiske og mentale egenskaper. Det stilles høye krav til maksimalt oksygenopptak, løpsøkonomi (oksygenforbruk på en gitt hastighet), terskelfart, styrke, hurtighet, restitusjonsevne (søvn, kosthold, hvile, behandling), treningsvariasjon (terreng, underlag, sko, treningsform og intensitet), mental kapasitet, konsentrasjon og fokus. For å sikre innslag av de ulike ingrediensene opererer jeg med en liste bestående av ukentlige ”check points” (se tabell under). Det er ønskelig å krysse av for samtlige elementer, dog ikke for enhver pris. Vel så viktig er det å ha et bevisst og veloverveid forhold til selve gjennomføringen. God struktur og fornuftig sammensetning av ulike typer økter og fokusområder har liten verdi om gjennomføringen ikke står i stil.

Formen varierer relativt mye fra oppstarten til sluttfasen av en forberedelsesperiode. I april ønsker jeg å løpe maraton i 3:25-fart. Det er dog ikke min maratonfart per dags dato. Maratonfarten kan gjerne være opp til 20 sekunder saktere innledningsvis i en oppbyggingsperiode. Dette anser jeg hensiktsmessig å ta hensyn til. Derfor fokuserer jeg mer på erfart intensitet enn kilometertider og puls, både for utøverne jeg coacher og i min egen trening. Det opereres med en intensitetsskala fra 1-10. Slik tilrettelegges det for å trene på tilsvarende premisser gjennom hele forberedelseperioden. Når det nærmer seg konkurranse blir fokuset mer rettet mot hastighet (min/km). Forhåpentligvis (og formodentlig) viser klokka raskere løping på samme gir og erfart intensitet da.

Mvh, Andreas

‍