Av: Nina Wavik Ytterstad

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Jeg må innrømme at jeg er en "The same procedure as last year"-type, noe som betyr at jeg har vanskelig for å endre på treningsprogrammet jeg har brukt frem mot alle mine maratonløp. Men denne gangen skal jeg prøve meg på noen små justeringer som jeg skal forklare etterhvert.

Når beslutning for tid og sted for løpet er tatt regner jeg meg 15 uker tilbake + 3 ukers intro.uker= 18 uker. Da noteres "oppstart maratontrening" i kalenderen. På den måten starter jeg, ikke bare fysisk men også mentalt, på ferden inn i maratonboblen. Det er ingen snarvei til en god maratonopplevelse, så her gjelder det å ta tiden til hjelp. "Rom ble ikke bygd på en dag", sies det. Den største faren jeg ser for en nyfrelst maratonløper, er å bli for ivrig og utålmodig på veien mot målet. Jeg har selv vært en av disse.

Som jeg skriver innledningsvis, følger jeg treningsprogrammet (Marius Bakken) forholdsvis slavisk. De såkalte nøkkeløktene har hovedfokus. Det er de maratonspesifikke intervallene i konkurransefart eller de av progressiv art. Til forskjell fra tendensen jeg har merket meg hos mange løpere, hvor siste del av langturen går i konkurransefart, følger jeg rådene fra Ingrid Kristiansen og lar langturene og de øvrige turene gå i rolig tempo. Alderen har gjort meg mer skadeutsatt, og også litt klokere.

Selv om jeg de siste par årene har blitt digital og logger all trening på Strava, liker jeg å bla i de gamle notatene mine for å sammenligne øktene. Det interessante er at jeg gjennom notatene vet når jeg kan forvente å være sliten og kanskje til og med vite når småvondtene kommer. Det bidrar til at jeg det siste året har blitt litt flinkere til å lytte til kroppen og gjøre nødvendige justeringer. Det handler om å være i forkant, og i alle fall ikke vente for lenge med å oppsøke profesjonell hjelp før vondtene endrer karakter til å bli til skader. Selv har jeg etablert kontakt med et par terapeuter, en fysioterapeut og en naprapat. De utfyller mine behov i treningen frem mot et maraton.

I skrivende stund er ikke hele langtidsplanen min i boks, men ett avvik i oppkjøringen jeg kan avsløre er å innføre A og B-uker, også det etter tips fra Ingrid Kristiansen. Dvs to A-uker med doble økter og en B-uke med enkle økter. Målet er å redusere faren for skader. Hvis jeg skal være ærlig, vil dette være en stor utfordring for meg. Følgere på Strava får herved en oppgave å stramme meg opp hvis jeg glemmer meg.

Tilslutt har jeg lyst til å rette fokus på balansen mellom trening, arbeidsliv, familieliv og hvile. Døgnet består av 24t for alle, verken mer eller mindre. Dersom man skal få fullt utbytte av intervallene må man ha overskudd til å yte maks. For min del handler det om å få nok god søvn og spise godt. Da får jeg tåle at noen festtog går uten meg på perrongen. Og for dere som er småbarnsforeldre, er dette desto mer viktig.

Når det kommer til alkoholinntak, har jeg under èn oppkjøring, prøvd meg på totalavhold, uten at jeg kan si det ga merkbart positivt utslag på resultatet. Allikevel mener jeg det er lurt med et moderat forbruk frem mot målet.

Mvh, Nina

‍