Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

‍

Tekst: Andreas Grøgaard / Bilder: Mikal Iden

‍

Gustav Iden (24) ble verdensmester i triatlon i 2019 og er på skuddhold til OL-gullet i Tokyo i 2021

‍

Gustav Iden er en triatlet i den ypperste verdenseliten. Etter VM-gullet på Ironman 70.3 i 2019, ble han naturligvis nominert til årets gjennombrudd på idrettsgallaen. Kun en fornuftstridig sesong av fotballspilleren Erling Braut Haaland, satt en stopper for nok en pokal i samlingen.

Da dette intervjuet finner sted er Gustav inne i en svært krevende og viktig treningsperiode med Worldcuplaget i triatlon. Gjengen er samlet i Rio Maior i Portugal med ett mål for øye: OL i Tokyo.

Ettersom karrierens kanskje viktigste mål er et halvår unna, er det verken tid for feilskjær eller hvileskjær. Med åtte blytunge treningstimer i banken fra dagen før, kan Gustav likevel unne seg å skeie ut med en ”hviledag”. Da triatleten presiserer hva han legger i begrepet, innser undertegnede at det er forskjell folk.

– I dag blir det bare 100 kilometer sykling og én pizza, utdyper han med den største selvfølgelighet.

Gustav forteller at han aldri har vært i Rio Maior. Det er likevel langt fra noen tilfeldighet at laget har valgt nettopp denne destinasjonen.

– Som triatleter er vi avhengig av et 50-metersbasseng og fine sykkelveier. Løpefasilitene er greie nok, men jeg ville nok ikke dratt hit om jeg var friidrettsutøver.

‍

Testregime i laboratoriet
I tillegg til å være en del av Worldcuplaget, er Gustav Iden en del av ”OL-gruppen”. Den inkluderer Kristian Blummenfelt, Casper Stornes og Lotte Miller. Kvartetten får litt ekstra oppfølging inn mot kommende OL i Tokyo. Dette innebærer blant annet regelmessige besøk i et laboratorium i Bergen, der de tester og måler alle faktorer som kan ha innvirkning på fysisk prestasjon.

– Vi analyserer én muskelgruppe av gangen i et muskeloksymeter, som måler hemoglobin og methemoglobin. Dette gir informasjon om hvor mye oksygen som er tilgjengelig i muskelen, og definerer dermed om man ligger under, på eller over terskel. Videre beskrives formutviklingen, samt i hvilken grad man produserer hvite og røde blodceller.

Testregimet utnyttes for å iverksette optimaliseringstiltak. Dermed har OL-gruppen tro på at de til enhver tid trener optimalt.

– Ettersom vi tester såpass ofte og kan justere deretter, trener vi aldri et halvår uten full kontroll på utviklingen. Treningen må justeres hele tiden, ellers kommer man bakpå. En feil mange gjør, er å gå i gang med et treningsregime, som for eksempel handler om mye terskel. Med mye trening rundt terskel, opplever man gjerne fremgang i starten, men glemmer nok at det mer enn bare terskel som skal til for å bli best.

Testregimet krever ekstremt mye tid og ressurser, og ikke minst svært spesialisert kunnskap om idrettsteori og fysiologi. Gustav trekker frem testansvarlig Olav Alexander Bu, som en sentral brikke i dette opplegget. Det er ikke bare de tilgjengelige ressursene i laboratoriet som gjør at Norges Triatlonforbund skiller seg ut i verdenstoppen hva gjelder intensitetsstyring. Det handler i vel så stor grad om måten dataen analyseres og utnyttes.

– Jeg tror ganske mange tar en laktattest ”i blinde”, og ikke evner å utnytte den fornuftig. Da blir resultatet ganske unyttig. En grundig analyse er avgjørende for å kunne foreta optimaliseringstiltak.

Gustav utdyper og eksemplifiserer.

– Sist gang jeg var på laben, fant vi ut at jeg skulle redusere intensiteten litt på den aller hardeste syklingen, og finne mer tilbake til terskel. På løp skal jeg ha litt lengre draglengde, mens jeg på svøm skal fortsette med det jeg har gjort. Vi gjør hele tiden små justeringer på bakgrunn av eksempelvis hvilke mangler vi har, samt hvordan muskelfibersammensetningen er.

‍

”Den hellige treenigheten i norsk triatlon”
I tillegg til optimal intensitetsstyring, vektlegger Gustav betydningen av en treningskamerat som Kristian Blummenfelt. De har trent eksepsjonelt bra sammen siden årene på toppidrettslinjen ved Tertnes Videregående. De siste fem årene har også Casper Stornes vært en sentral del av satsningen. Sammen utgjør trioen ”den hellige treenigheten i norsk triatlon”.

Som utøvere i OL-gruppen, opererer trioen med de samme hovedlinjene i treningsprogrammet. Med bakgrunn i det nevnte testregimet, tilrettelegges det likevel for individuelle behov, i form av detaljstyring på bestemte økter.

– Vi trener sammen på alle økter, men implementerer optimaliseringstiltak for hver enkelt utøver. For min del handler det nå om å jobbe med distansekapasiteten i større grad enn høyere fart. Derfor løp jeg 2000-metere i går, mens eksempelvis Kristian fordelte den totale intervallengden på 1000-metere.

Slik individualisering utgjør et svært interessant og viktig læringspunkt for utøvere som trener i grupper. Et godt treningsmiljø kan være gunstig i form av sosiale stimuli, oppmuntring, støtte og motivasjon. Det kan videre gi grobunn for konstruktiv kritikk, kontinuitet, samt det å være sammen om en målsetning. Samtidig er det flere potensielle fallgruver, om man utelukkende følger strømmen og ikke respekterer individuelle behov. OL-gruppen tar hensyn til at én gitt hastighet eller draglengde ikke nødvendigvis er optimal for alle i gruppen til enhver tid.

– Man skal ikke se seg blind på gruppen. Det viktigste er treningen du legger ned selv – ikke at man er i en gruppe.

‍

Vektingen av svømming, sykling og løping
Syklingen anses av mange for å være den mest utslagsgivende i triatlon, da den utgjør en betydelig andel av konkurransen, både i kilometer og tid. På spørsmål om hvordan Gustav vekter viktigheten av henholdsvis svømming, sykling og løping, deler han et noe mer reflektert resonnement.

– Det er typisk blant norske mosjonist-triatleter å tenke at svømmingen krever ekstremt mye tid for å oppnå en liten forbedring. På sykkel får man derimot en vesentlig større tidsforbedring på tilsvarende treningsinnsats. Derfor er det mange som ikke ser verdien av å dunke 4-5 ekstraøkter i bassenget, i håp om å tjene bortimot 20 sekunder på en hel distanse. For de av oss som ønsker å vinne OL, har derimot alle sekunder betydning. Man kan ikke sluntre unna svømmingen.

Ettersom svømmingen tradisjonelt har vært Gustavs svakeste disiplin, har han i iverksatt konkrete tiltak for å heve nivået.

– Svømmingen prioriteres sterkt – ikke nødvendigvis i tid, men i energi. Treningen i bassenget gjennomføres hovedsakelig på høy belastning. Annenhver svømmeøkt er veldig hard. Selv om antallet treningstimer i bassenget ikke er så høyt, er belastningen likevel relativt høy. Vi registrerer naturligvis flest treningstimer på sykkel, fordi syklingen ikke har så høy belastning, og det er lett å loggføre mange timer.

‍

”Mediegjennombrudd” for triatlon i Norge
28. april 2018 ble en historisk dag for norsk triatlon, så vel som for internasjonal triatlon. Under verdensserien (WTS) på Bermuda, kunne OL-gruppen endelig notere Norges første seier på den største scenen. Trioen Casper Stornes, Kristian Blummenfelt og Gustav Iden tapetserte likeså godt hele pallen – en bragd ingen andre nasjoner har maktet, verken før eller siden. Dermed seilte plutselig alle opp som medaljekandidater i det forestående OL i Tokyo. Det medførte naturligvis også betraktelig mer oppmerksomhet i norske medier.

– Det ble et ”mediegjennombrudd” i Norge, noe som førte til at folk virkelig fikk opp øynene for triatlon. Enkeltprestasjonene kom faktisk ikke så overraskende på oss, men at alle skulle lykkes samme dagen blant verdenseliten var litt spesielt. Vi hadde trent ganske spesifikt i høyden inn mot den konkurransen, og snakket faktisk dagen i forveien om at det var mulig. Vi hadde satt oss inn i ulike scenarier og var generelt veldig godt forberedt.

‍

Big in Taiwan
Dette var dog bare forsmaken på hva Iden og OL-gruppen skulle prestere blant verdenseliten. I september 2019, passerte Gustav målseglet i ensom majestet under VM i Ironman 70.3. Dermed ble han kronet til verdensmester i triatlon.

På kjøpet fikk Gustav status som rikskjendis på Taiwan. På hodet hadde han nemlig en caps med symbolene ”Puyan Shun Tse Kaung”, som refererer til Shun Tse-tempelet i Puyan, Changhua. Bakgrunnshistorien var at Gustav fant hodeplagget på bakken under en treningssamling i Japan måneden i forveien. Han var fullstendig uvitende om at dette er et taoist-tempel med et helt sentralt renommé i Taiwans kulturarv.

Den riksdekkende kanalen Eastern Broadcasting Company (EBC) hadde samme kvelden capsen som hovedtema i et av sine programmer. Dermed var ”kong Gustav 70.3 av triatlon” plutselig en celebritet også på Taiwan.

– Det går ikke an å planlegge noe sånt – det var helt sinnsykt! I etterkant ble jeg invitert bort noen dager. Da vi kom ut av flyet fortalte ledsageren min at mediene ventet utenfor gaten. Femten skritt fra flyet sto det minst ti journalister, som hadde tatt turen til flyplassen utelukkende for at jeg skulle vinke til kameraet og si hei til Taiwan. Deretter var det et non-stop kjør i to døgn med pressekonferanser, signeringer og fotograferinger.

Medieoppmerksomheten var naturligvis stor stas, men det må innrømmes at det også ble ganske slitsomt etter hvert. Det hadde vært svært utfordrende å fokusere på en asketisk toppidrettstilværelse om dette ble hverdagslige omgivelser. Oppholdet medførte uansett at Gustav i dag har et nært forhold til landet. Han har, som ypperst(!) få nordmenn, blitt æresborger på Taiwan. Det synlige beviset er stemplet på gullpapir og henger i monter på gutterommet.

– Taiwan virket som et fredelig og fint land. Jeg har faktisk tenkt meg dit for å feire litt, hvis det går bra i OL.

‍

Trygghetens fordeler og ulemper
Det å være eliteutøver i utholdenhetsidretter er ikke nødvendigvis spesielt lukrativt. Snarere tvert i mot: Den arketypiske norske utholdenhetsutøveren lever gjerne av ”brød og vann”. Drivkraften baseres hovedsakelig på idrettsglede, fremfor betydelige inntekter.

Gustav legger ikke skjul på at pågangen fra sponsorer før og etter VM-gullet i Ironman 70.3, har vært som dag og natt. I tillegg til en god dose premiepenger, gir inntektene fra sponsorer kjærkommen trygghet.

– Det har vært ekstremt stor forskjell! Nå har jeg allerede en årslønn før sesongen har begynt, så det har vært et tydelig løft. Samtidig har det vært litt mer forpliktelser overfor sponsorer, som eksempelvis at vi setter av noen mediedager. Men det er spennende og veldig gøy, og gir faktisk muligheten til å leve av idretten.

Innad i Worldcuplaget er utøverne samtidig svært bevisste på at den økonomiske tryggheten ikke skal bli en hvilepute. Verken penger eller utdannelse reduserer appetitten for videre satsing og utvikling.

– Vi har tullet litt med at ”trygghet ikke gjør deg sulten nok”. Selv har jeg fullført videregående, men både Kristian og Casper mener det var viktig for dem ikke å fullføre videregående – ettersom de da ville ha noe å falle tilbake på. Det skal virkelig satses om man skal nå toppen!

”Trygghet gjør deg ikke sulten nok”

‍

Sosiale medier
En annen plattform Gustav har viet en viss satsing – og på mange måter nådd toppen – er sosiale medier. Per dags dato har han 36 000 følgere på Instagram og 5550 på Strava. Likevel bedyrer han en smule ironisk: ” F**k Instagram, Strava is my jam”.

– Sosiale medier har blitt en stor og ganske viktig plattform. Før var det veldig lekent, og jeg delte bare det som falt meg inn. Nå har jeg noen forpliktelser, samtidig som jeg bevisst er litt mer provoserende.

På Strava og Instagram serverer Gustav et skråblikk på toppidrettstilværelsen. Han krydrer det hele med en god dose selvironi, skarpe stikk og kontroversielle utspill – noe følgerne vet å sette pris på. Gustav er åpen og ærlig om treningen, og disiplene hans flokker seg rundt for å ta del i både oppturer og nedturer. Som Robert Greiner én gang sa: ”Sosiale medier har på mange vis gitt oss mennesker leirbålet tilbake”.

– Min måte å være et forbilde, er bare å være meg selv – altså at ikke alt skal være kjedelig ”sponsor-mat” og helt A4. I Norge er det mange kjedelige idrettsutøvere, men noen få som er litt mer frempå. Min strategi er å gjøre min greie og ikke tenke så mye på hva andre mener. Jeg kommer aldri til starte en så kjedelig blogg som den Klæbo driver, tilføyer han med et glimt i øyet.

”Jeg kommer aldri til starte en så kjedelig blogg som den Klæbo driver”

‍

”Å vinne er et valg”
Gustavs personlige drivkraft favnes av sitatet ”å vinne er et valg”. Allerede under årene på ungdomsskolen bestemte han seg for å ta konsekvensene av ønsket om å bli best. Det innebar merkverdige treningsdoser. Helgene ble gått i møte med skrekkblandet fryd, ettersom fredagene inneholdt tre økter. Da Kondis møtte Gustav som 18-åring, var treningsdosene økt ytterligere (se tabell 1).

I skrivende stund er 35 timer ansett som en gylden standard. De vitenskapelige testresultatene indikerer at det ikke nødvendigvis er noe å tjene et høyere timeantall. For å øke totalbelastningen, skrur triatletene heller til intensiteten på de treningstimene som er til rådighet.

”Å vinne er et valg”

‍

Vinnerskalle med mental styrke
Foruten den enorme fysiske påkjenningen, setter et slikt treningsregime krav til en rå mentalitet. Den stereotypiske triatleten opererer derfor med holdningen ”go hard or go home”? Gustav understreker at det er hårfin balansegang mellom kvalitet og kvantitet i treningen. Han legger ikke skjul på at triatletene i verdenseliten gjerne må si som Ole Brum: ”Ja, takk – begge deler”.

– Vi trener veldig ofte veldig hardt, og volumet er i tillegg svært høyt. Belastningen er vesentlig høyere enn i de fleste andre idretter – ja, egentlig alle idretter. Det er ingen andre som trener på tilsvarende belastning som oss. Hovedgrunnen til det, er at vi har tre forskjellige disipliner, og vi får nokså variert belastning. En rendyrket løper vil ikke tåle tilsvarende belastning i antall timer. Som triatlet, trener jeg bortimot like mye som en eliteløper, i tillegg til svømming og sykling.

Treningskameraten, Kristian Blummenfelt, rapporterer om 1300 treningstimer, noe som i snitt innebærer mer enn tre og en halv time trening hver dag hele året. Medregnet noe redusert mengde i konkurranseperiodene, er totalbelastningen altså vesentlig større i andre treningsperioder.

– Treningsmengden varierer en del fra uke til uke, men det blir gjerne +/- 35 timer, der ingenting er ”loffetrening” – om det er et uttrykk det er lov å bruke. All trening har en hensikt. Alt er rettet mot å bli bedre. En tøff, men typisk uke på treningsleir kan inkludere 45 kilometer svømming, 400 kilometer sykling og 120 kilometer løping.

Med slike enorme treningsdoser, erfarer Gustav ofte at det kan være hardt å komme i gang med øktene. Han er dog så eksepsjonelt godt trent, at hjulene gjerne ruller godt så fort han får i gang dieselmotoren.

– Selv om kroppen føles ganske tung i starten av en økt, kan det bli veldig bra. Under oppvarmingen til gårsdagens intervall, følte jeg meg enda tyngre enn vanlig. Jeg var stiv i lårene etter en 8-timersdag, dagen i forveien. Da er det ikke så gøy å begynne med baneintervaller à 7x2000 meter. Men det løsnet idet jeg begynte, noe som resulterte i 3:10-fart de første fem dragene. Da målte jeg rundt 1.0 i laktat, legger han til – som om det var den største selvfølgelighet. På bakgrunn av at undertegnede satt en kaffetår i halsen og fulgte opp med lattermild reaksjon, innser han at det er nokså oppløftende. Han kan likevel meddele at avslutningen på økta var enda mer imponerende og gledelig.

– På det sjette draget økte jeg farten til det som føltes som terskel, og klokket inn de to siste 2000-meterne på 5.50 og 5.59 (noe som tilsvarer 2.55 min/km og 2.59,5 min/km). Da målte jeg ikke laktat, men jeg hadde veldig god kontroll. Så jeg krysser fingrene for at jeg ikke har bommet med et halvår på toppformen, legger han til med hentydning til OL-konkurransen 27.juli.

‍

Treningsglede som suksessfaktor
Gustav besitter åpenbart både en enorm fysisk kapasitet og en rå mentalitet. Dette blir likevel ikke ansett som hans største styrker. Landslagstreneren, Arild Tveiten, eksemplifiserer ved å referere til en samling i regi av Olympiatoppen. Utøvere fra alle sommeridretter ble spurt om å diskutere hva man må ofre for å bli best i verden.

– Gustav svarte oppriktig at han ikke forstod spørsmålet. Han utdypet at han hver eneste dag føler seg heldig og privilegert, som får lov til å gjøre det artigste han vet om. Dermed var konkusjonen at han ikke ofret noe.

Man kan komme langt med et fysisk talent, samt trenings- og vinnervilje. Gustav mener dog at treningsgleden har vært det mest essensielle i hans idrettslige suksess.

– Min største styrke er treningsgleden. Jeg gjør dette fordi jeg synes det er gøy, og for at jeg har satt meg et mål. Naturligvis kan det av og til være vanskelig å komme i gang med treningen, men når kroppen først har kommet i gang, er det bortimot alltid en fornøyelse!

”Min største styrke er treningsgleden”

‍

”Family Fitness”
Utspringet for denne treningsgleden, har sin naturlige forklaring. I likhet med mange andre toppidrettsutøvere, slekter Gustav fra en usedvanlig sprek, allsidig og idrettsglad familie. Foreldrene Marit og Geir har tilrettelagt for en aktiv hverdag, og ferier med innslag av både fjell, landevei, skog og vann. De har videre bidratt som både støttespillere, sparringspartnere og delvis konkurrenter for sine barn. Gustav vedkjenner at dette har ufarliggjort konkurransesituasjonen, og medført at han og søsknene allerede fra ung alder ofte har opplevd mestringsfølelse. Slik har familien dyrket et naturlig forhold til det å konkurrere, samt skapt glede og engasjement for den daglige treningen.

Foreldrenes varierte bakgrunn har tilført ulike stimuli til livet som toppidrettsutøver. Som pedagog i barnehage og tidligere musiker, har faren Geir tilført mye lek og moro til treningshverdagen. Han har også 26 utgaver av sykkelrittet Bergen-Voss i beltet, og er stadig på startstreken i de lokale løpskarusellene. I takt med barnas økende idrettsinteresse, har han også tatt trener 2-kurs, som instruktør for sykkel.

– Faren min startet i utgangspunktet Åsane Sykkelklubb for at min bror, søster og jeg skulle ha et ordentlig sted å trene. Miljøet i klubben blomstret raskt og jeg elsket å sykle, men plutselig fant jeg ut at triatlon var enda artigere.

Heller ikke de resterende familiemedlemmene gjør skam på samlebegrepet ”Family Fitness”. Moren Marit har en imponerende merittliste, med blant annet ni seire i klassikeren Bergen-Voss, samt titlene norsk- og nordisk veteranmester på sykkel. Broren Mikal har gjort seg bemerket i juniorklassene i triatlon både nasjonalt og internasjonalt. Han opererer i dag som trener for triatletene ved Haugesund Toppidrettsgymnas, i tillegg til å ha en viktig rolle som personlig trener og sparringspartner på landslaget. Søsteren Pernille har oppnådd gode resultater i både løping og sykling, med blant annet NM-bronse i juniorklassen i temposykling.

‍

Kunne hevdet seg også i spesialiserte idretter
Som triatlet får Gustav utfoldet sitt allsidige repertoar. Det er en tøff nøtt å skulle mestre tre ulike idretter, med isolerte krav til både teknikk, fart og utholdenhet. Utfordringen trigger han, og det å skolere komplementære egenskaper dyrker treningsgleden ytterligere. Videre bedyrer han at det blir hypotetisk å spekulere i hvilken idrett ham isolert sett ville gjort det best i.

– Jeg valgte triatlon rett og slett fordi det er artigst! Isolert sett, tror jeg faktisk jeg kunne prestert best i sykling. Hadde jeg gått all-in, kunne jeg hevdet meg greit sammenlagt i Tour de France. Men det blir litt for ensidig og kjedelig kun å sykle. Samtidig liker jeg ikke at sykling involverer litt mer politikk enn triatlon, og det er vanskeligere å komme seg inn på et profflag. Gjør man det godt i triatlon, kan man gjøre litt som man vil, mens man i sykling også må være en lagspiller.

”Hadde jeg gått all-in, kunne jeg hevdet meg greit sammenlagt i Tour de France.”

Ettersom Gustav selv vekter pasningen perfekt, kan ikke undertegnede dy seg med å smashe inn et hypotetisk scenario. Gustav blir bedt om å forestille seg et nytt besøk i Taiwan, etter braksuksess i Tokyo-OL, hvor han blir tilbudt kapteinsrollen i et profflag med World Tour-lisens. Dermed får han muligheten til å sykle for egne sjanser under Tour de France.

– Da hadde jeg svart 2022, erklærer han uten betenkningstid. Det virker å være en fristende tanke for oss begge.

Gustav forteller videre om sin fascinasjon for løping. Det å løpe i fjellene hjemme i Bergen beskrives som helt spesielt og ekstremt deilig. Som en stolt bergenser, har han naturligvis ved flere tilfeller deltatt i det prestisjetunge motbakkeløpet Stotzenkleieven Opp. Konkurransen kan kort beskrives med 301 høydemetre fordelt på en 910 meter lang løype, 36 % gjennomsnittlig stigning og 800 trappetrinn i stein.

Løpet setter åpenbart høye krav til både fysiske, tekniske og mentale egenskaper. Det siste fikk Jakob Ingebrigtsen smertelig erfare, da han i 2017-utgaven kollapset like før mål, og haltet inn med hjelp av en tilskuer

Med kun to spesifikke økter i Stoltzekleiven, klinket Gustav til med 8.25 i 2015. Dermed plasserte han seg på 7.plass på løpets ”hall of fame” – en samling bestående av landets beste O2-snappere i alle slags utholdenhetsgrener. På plassene foran finner man utelukkende internasjonale motbakkespesialister, som Stian Øvergaard Aarvik, Thorbjørn Ludvigsen og Stian Angermund-Vik. Bak Gustav registrerer man eksempelvis Sindre Buraas (juniorverdensmester i motbakkeløp og 13.11 på 5000m), Jonathan Albon (flere ganger verdensmester i Obstacle Course Racing, Ultra Sky Marathon og Spartan Race), Øystein Sylta (nordisk mester i terrengløp og 2:15 på maraton), Henrik Ingebrigtsen (3.31,46 på 1500m, 7.36,85 på 3000m, samt europamester på 1500m) samt en rekke eliteutøvere i langrenn, skiskyting, orientering og mellom- og langdistanseløping.

– Jeg burde vel snust på rekorden om jeg virkelig jobbet for det. Det hadde vært gøy å spesialtrent for å ta rekorden, men det krever mer tid og innsats enn det jeg ville fått igjen for det.

Både konkurrentene i Stoltzekleiven Opp og den norske triatlonfansen, kan prise seg lykkelige for at han inntil videre har fullt fokus på triatlon. Med verdensmestertittelen friskt i minne, samt svært lovende prestasjoner i laben og på trening, er han på skuddhold til medalje, heder og ære i Tokyo-OL. Tiden vil vise om ”Kong Gustav 70.3” også vil ta tronen på den olympiske distansen.

‍

‍
Gustavs tips til deg som ønsker å lykkes som triatlet

‍
Ha en mening med hver enkelt treningsøkt. Det burde ligge en tanke til grunn for hvorfor man gjennomfører nettopp den økten. Da er det enklere å gjennomføre økten på høyt nivå. Har du for eksempel en svømmeøkt som skal utfordre deg på VO2-maks, er det vesentlig enklere å gjennomføre om man har tenkt grundig igjennom hva du får igjen for treningen, og hva du eventuelt går glipp av om du ikke gjennomfører etter planen.

‍

Fakta om Gustav

‍
• Fullt navn: Gustav Iden.
• Alder: 23 år.
• Bosted: Bergen.
• Yrke: Triatlet.
• Team: Norges triatlonlandslag.
• Sivil status: Singel.
• Utvalgte meritter:
• Personlige rekorder på utvalgte distanser:

‍

"9 kjappe"

‍
1. Beskriv deg selv med tre ord som triatlet og privatperson? Som triatlet: Smart, arbeidsvillig og glad. Som privatperson: Slapp, ”prokastinerende” og glad.
2. Forbilde? Thor Hushovd.
3. Hva inspirerer/motiverer deg i treningshverdagen? Utvikling.
4. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i? Sykkel.
5. ”Fun fact” om deg selv? Jeg har vært med på audition til Melodi Grand Prix Junior.
6. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i? De fleste toppidrettsutøvere i Norge trener for slapt.
7. Beste motivasjonstips? ”Å vinne er et valg”.
8. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville - død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
• Donald Trump: Han er en artig skrue, som melder sjuke ting på Twitter. Han er 1000 ganger mer kontroversiell enn meg.
• Lance Armstrong: Han er pratsom og har mye innsikt om å prestere. Til tross for at han var gjennomdopet, har han en rå mentalitet.
• Jesus: Jeg er ikke kristen, men personen Jesus virker veldig fin. Han kunne tilført samtalen et annet perspektiv.
• Hadde undertegnede vært sjef i TV-Norge hadde jeg investert mye i et slikt konsept.
9. Dilemma: Over eller under terskel? Over.

‍

3 om Gustav

• Arild Tveiten (trener på landslaget): ”Som utøver er Gustav treningsvillig og treningsintelligent, med stor forståelse for hva som kreves og hvorfor. Med litt talent på toppen av det hele, ligger framtiden foran han. Som privatperson er han hyggelig og imøtekommende overfor alle. Han setter sitt preg på alle samlinger med sitt gode humør, og er en god motivator for de andre. Egenskapene gjør at Gustav er viktig å ha på laget.”
• Lotte Miller (treningskamerat i OL-gruppen): ”Gustav er Espen Askeladden i real life. Han driter i normen og er 110 % seg selv.”
• Geir Iden (faren til Gustav): ”Gustav er en veldig grei gutt, som det er enkelt å forholde seg til. Han har alltid vist enorm treningsglede og har aldri sagt nei til fysisk aktivitet. Generelt har han alltid vært flink – kanskje ikke flinkest – men absolutt flink. Videre er han veldig åpen og ærlig om målene han setter seg. Da han gikk i tredje klasse på barneskolen, hadde han allerede bestemt seg for at han skulle vinne Knarvikmila idet han gikk i syvende klasse. Da han var seksten år, bestemte han seg for å gå all-in med triatlon. Det å håndtere et langtidsperspektiv har alltid kjennetegnet han. Denne innstillingen gjør at han faktisk er på skuddhold til å vinne OL-gull i Tokyo. For min del er det viktigste at han kan være med å kjempe i toppen. Om han vinner, er strengt talt mer eller mindre uinteressant.”

‍

Gustavs treningsuke varierer naturligvis med årstid og fase i treningsprogrammet.
Slik trente han på treningsleir i Rio Maior i Portugal i uke 4, 2020.

‍