Joshua Cheptegei: 10000 meter på 26.11,02

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

7. oktober 2020 sprintet Joshua Cheptegei inn til 26.11,02 på 10000 meter og slettet med det legenden Kenesisa Bekeles 15 år gamle verdensrekord (26.17,53). I et høyst uvanlig år, var det på sin plass at det nederlandske selskapet NN inviterte til et makeløst stevne på Estadi del Turia i Valencia. Arrangementet bar det passende navnet NN World Record Day. Med et svært begrenset antall motstandere på startstreken, ble skuet av Cheptegei tidvis som å se en Formel 1-bil kjøre kvalifiseringsløp rundt en racerbane. Med den pågående debatten om teknologiske nyvinninger som lyshare og såkalte ”supersko”, kan det argumenteres for at verdensrekorden ble satt litt i skyggen og ikke fikk den hyllesten den fortjener. Med dette bakteppet blir det også litt vanskeligere å fatte prestasjonen. For virkelig å anerkjenne Cheptegeis bragd er det derfor hensiktsmessig å sette den i perspektiv.

‍

25 runder med 22,9 km/t i snittfart

26.11,02 tilsvarer en snittfart på 22,9 km/t. La det synke inn. Det krever enorm hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 26 minutter er kolossale! De fleste som har løpt litt, har gjerne gjennomført en økt tilsvarende 10x1000 meter med 1 minutt pause. Her får man en god kombinasjon av fart og kondisjon, samt en pekepinn på ens nivå på 10000 meter i konkurranse. Det ene minuttet med avbrekk i løpingen er gjerne kjærkomment både for mosjonister og eliteutøvere. Cheptegeis bragd tilsvarer derimot 10x1000m på 2.37 med 0 minutter pause! Det fremstår bortimot umenneskelig å gjennomføre – ja, for oss dødelige er det bortimot umulig bare å erkjenne.

‍

Optimal gjennomføring

Bekeles 26.17,53 har lenge blitt ansett som en ufattelig rekord. Med Cheptegeis verdensrekord på 5000m (12.35,36) frisk i minne, var det nærmest forventet rekord under NN World Record Day. Det vitner om at Cheptegei allerede er i ferd med å overta tronen som konge av langdistanseløping.

‍

Denne historiske kvelden i Valencia fulgte fartsholderne en lyshare direkte fra startskuddet. Nederlenderen Roy Hoornweg, australieren Matthew Ramsden og kenyaneren Nicholas Kipkorir Kimeli fikk det tunge, men ærefulle ansvaret med å lede den nye langdistansekongen på sportens svar på den røde løperen: Det blå tartandekket.

‍

Hornweg hadde ansvar for å løpe 63-runder de første fire rundene. Med 63,1 første runde, passering 1000m på 2.37,9 og deretter 4.12,1 ved 1200m, kan oppdraget sies å være nærmest perfekt utført. Deretter tok Ramsden over og ledet ”feltet” gjennom 3000m på 7.52,79. Da han ga seg 200m seinere var løperne fremdeles helt i rute til verdensrekord. Kimeli overtok jobben som lokfører og bragte Cheptegeis tog til 5000m på 13.07,8 – en fantastisk tid i seg selv. Av nordmenn har kun Marius Bakken (13.06,39) og Jakob Ingebrigtsen (13.02,03) løpt raskere. Cheptegei var derimot bare halvveis i jakten på 63-runder og verdensrekord.

‍

Ekskluderer man Cheptegeis siste runde (60,1), løpes de 24 rundene oppsiktsvekkende jevnt. Den ”menneskelige metronomen” klokket samtlige runder inn mellom 62,4 og 63,3 sekunder. Med det snittet han på 62,83 sekunder. Det resulterte i følgende km-splitter: 2.37,9 – 2.37,1 – 2.37,7– 2.37,1– 2.37,9– 2.37,3– 2.37,0– 2.37,4– 2.37,3– 2.34,3. I langdistanseløping anses en ørliten negativ splitt som optimal gjennomføring. Med 13.07,8 første 5000m var lista lagt eksepsjonelt høyt for å oppnå dette. Med 13.03,2 siste halvdel ble publikum vitne til en negativ splitt for historiebøkene.

Km-splitter: 2.37,9 – 2.37,1 – 2.37,7– 2.37,1– 2.37,9– 2.37,3– 2.37,0– 2.37,4– 2.37,3– 2.34,3.

Høyst respektable statister

Med svært avslappet løpesteg og få motstandere, ble det som nevnt å vanskelig å få inntrykk av det som utspilte seg på det blå tartandekket. Det burde nevnes at statistene i dette løpet – kenyaneren Kimeli, amerikaneren Shadrack Kipchirchir og uganderen Stephen Kissa – faktisk presterte høyst respektable 27.12,98, 27.28,97 og 27.34,48.

‍

Fysiske krav

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for et gitt prestasjonsnivå. Det sier en del at 27.45,00 er det høyeste prestasjonsnivået det presenteres veiledende betingelser for på 10000 meter. Det er derfor vanskelig å definere betingelsene for å løpe ett minutt og 34 sekunder raskere. Vi får en pekepinn ved å se nærmere på hvor dyktig man må være for å holde følge med 26.11,02-toget. Én Mile i denne hastigheten ville gjort deg til ”High School State Champion” i USA. Kun kvalifiserte OL-utøvere vil holde følge i 5000m. Til 7000m evner utelukkende olympiske medaljevinnere å være med. Kun legenden Kenesisa Bekele har vist nivået som skal til for å holde følge til 8000m. Da gjenstår ankeretappen på fem runder for Cheptegei.

‍

1306 poeng

26.11,02 gir skyhøye 1306 poeng på det internasjonale friidrettsforbundets poengsystem. Det tilsvarer eksempelvis nye verdensrekorder lydende 7.19,69 på 3000m, 12.34,34 på 5000m, 40.10 på 15km og 57.21 på halvmaraton. Selv om man skal ta slikte oversettelser med en klype salt, understeker dette til dels Cheptegeis overdragelse av tronen som langdistansekonge. Uganderens regjeringstid virker bare så vidt påbegynt. Den som lever får se hvilke andre distanser og verdensrekorder han vil råde over.