De minneverdige 80-årene

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).

I følge IAAF gir 30.13,74 resultatskåren 1235. Til sammenligning gir Ingrids fantastiske halv- og helmaratonperser på henholdsvis 1.06.40 og 2.21.06 skårene 1228 og 1222. Det sier noe om prestasjonsnivået på 30.13,74-løpet. Men hva innebærer det egentlig? La oss sette Ingrid Kristiansen prestasjon i perspektiv. 

19,9 km/t

Av 30.13,74 kan vi lese rundetider på 72,5 sekunder – 25 av dem! Det er bare å ta veien til nærmeste friidrettsbane å forsøke. Makter du én runde i den farten er du rask: Det tilsvarer nemlig 19,9 km/t eller 3.01 min/km. Et jevnt løp tilsier passeringer på 3000m og 5000m på henholdsvis 9.03 og 15.06. Det kan nevnes at NM-gullet på 5000m de seneste fem årene har blitt vunnet på tider mellom 16.19 og 16.44. 

Høy fart fra start uten å være ”fartsblind”

Den historiske kvelden på Bislett i 1986 satt haren tonen fra start med en åpningsrunde på 1.12,05. Da Therese Johaug sprintet(!) ut i tilsvarende tempo under årets NM på 10000m, spekulerte Vebjørn Rodal i om langrennsdronningen var ”fartsblind” og ”sveiseblind”. Johaug imponerte stort med sluttiden 32.20,86. Likevel er hun to minutter og syv sekunder bak Ingrid Kristiansen. I samløp hadde hun akkurat unngått å bli tatt igjen med to runder.

Olympiatoppens fysiske krav

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for 10000 meter på et gitt prestasjonsnivå. For å løpe 10000 meter på 30 minutter kreves V02-max ≥ 75 og anaerob terskel ≥ 18,5 km/t. Videre listes prestasjoner på underdistansene 1500m, 3000m og 5000m bedre enn henholdsvis 3.58, 8.30 og 14.30. På 1500m står Ingrid ”kun” listet med 4.16,64 fra 1987, men hun noterte 14.37,33 og 8.34,10 på 5000m og 3000m allerede to og tre uker etter 10000m-rekorden på Bislett. Hennes tider på 15km, halv-  og helmaraton indikerer at Ingrids forse var på de lengre distansene, og at hun kunne overgå det man i teorien antok var mulig basert på hennes prestasjoner på underdistanse.

Entusiastisk Bislett-publikum

På en 10000m løpes det optimalt i jevnt tempo og med vekslende føringer. Det tok dog ikke lang tid før en tydelig innbitt Ingrid Kristiansen måtte passere haren, brette opp ermene og gjøre jobben selv. Hun ble løftet frem av et entusiastisk Bislett-publikum som serverte stående applaus – runde etter runde. Til øredøvende jubel noterte hun 1.07,77 på sisterunden og verdensrekorden var et faktum.

”Husk tiden – 30.13,74”

”Husk tiden – 30.13,74”, utroper en entusiastisk NRK-kommentator idet Ingrid Kristiansen legger ut på sin velfortjente æresrunde på Bislett Stadion. Sommeren 2020 har tiden stått som norsk rekord i 34 år og 30.13,74 huskes som et fantastisk løp. Da Johan Kaggestad var Ingrids trener er det passende å avslutte med og si ”vær klar over det”, at dette representerer en av de ypperste prestasjonene i norsk idrettshistorie.