Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Snittfart på 25,71 km/t

Filip løp med en gjennomsnittsfart på 25,71 km/t. Selv om du skulle våge å stille tredemølla inn på den farten, er det slett ikke sikkert den gir deg anledning til det. Få tredemøller oppnår denne hastigheten – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. I denne farten passerer man 60 meter på 8,4 sekunder. En imponerende sprint i seg selv. Filip beinfløy 25 slike i ett strekk!

”Den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping”

25,71 km/t er faktisk en hastighet mange mennesker aldri opplever til beins. Dermed blir det også vanskelig å få et skikkelig inntrykk av hvor ellevilt dyktig Filip Ingebrigtsen faktisk er. Anerkjente løpere som Las Martin Kaupang, Vebjørn Rodal, Knut Kvalheim, Arne Kvalheim og Marius Bakken har bestenoteringer mellom 3.37,40 og 3.38,84. De hadde nesten hele oppløpet igjen da Filip passerte målstreken. De er alle fantastisk dyktige, men samtidig ellevilt langt bak. I Norge er det kun brødrene Jakob og Henrik som er i nærheten. Jeg drister meg derfor til å døpe trekløveret av Ingebrigtsen-brødre til ”den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping”.

‍