Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

Eliud Kipchoge: Maraton på 1:59.40,2

‍

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Eliud Kipchoge skrev seg inn i historiebøkene med gullskrift, da han 12.oktober 2019 brøt den magiske totimersgrensen på maraton, med tiden 1:59.40,2. Arrangementet var et eksperiment for å ”bevise” at ingen mennesker er begrensede og ble navngitt ”INEOS 1:59 Challenge”.

‍

Ingenting overlatt til tilfeldighetene

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene i planleggingsfasen av eksperimentet. Tid og sted ble besluttet på bakgrunn av små detaljer som kunne ha stor innvirkning på sjansen for suksess. Den velkjente Prater-parken i Wien i Østerrike ble valgt grunnet tilnærmet optimal temperatur (+/- 10 °C), luftfuktighet (+/- 79 %), vind (minimalt grunnet en allé med trær på begge sider), løypens kupering (0,006 %), få svinger (4,3 km rett frem og tilbake mellom to rundkjøringer), høyde over havet (165 moh mot 2400 moh i Kenya) og tidsforskjell fra Kenya (3 timer). Kipchoges team bestod videre av et medisinsk apparat, utstyrs- og ernæringsleverandører, sponsorer, samt 41 treningspartnere og fartsholdere i ypperste verdensklasse. Blant de nøye utvalgte pacerne var Norge representert ved trioen Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen.

‍

”Langdistanseløpingens hellige gral”

Grunnet eksempelvis fartsholdere på rullering, langing fra sykkel og lukket konkurranse ble ikke resultatet stående som offisiell verdensrekord. Alle som har løpt maraton erkjenner likevel at det skal mer enn ideelle forhold og omgivelser til for å bryte ”langdistanseløpingens hellige gral” – totimersgrensen på maraton. Prestasjonen er makeløs og på grensen til ubegripelig. For å få en viss innsikt i hva 1:59.40,2 faktisk innebærer, er det hensiktsmessig å sette den i perspektiv.

‍

Eliud Kipchoges gjennomsnittsfart var 21,18 km/t. Still tredemølla inn på den farten (om du våger), så får du et inntrykk. Til tross for at det meste i omgivelsene var optimalisert, kan du gi inntrykket perspektiv ved å legge til vindmotstand, temperatur, svinger, løypeprofil og en ørliten helning. Med en fart på 2.50 min/km passerte Kipchoge 3 kilomerer på 8.30, 5 kilometer på 14.10, 10 kilometer på 28.20 og halvmaraton på i underkant av én time. Disse tidene utgjør svært solide prestasjoner i seg selv. Likevel representerer de kun kvalifiseringsspillet i Kipchoges vei mot kongepokalen. Han avanserte derimot til selve cupfinalen, og gjennomførte siste kilometeren på 2.43 (tilsvarer 22,1 km/t) med et smil om munnen og showing for publikum.

‍

1354 poeng indikerer en helt makeløs prestasjon

Ifølge Det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) poengsystem gir 1:59:40 på maraton 1354 poeng. Dette tilsvarer eksempelvis 7.12,40 på 3000 meter, 12.21,85 på 5000 meter, 25.42,52 på 10 000 meter og 56.16 på halvmaraton! Verdensrekordene på disse distansene er per dags dato henholdsvis 7.20,67 (3000 m), 12.37,35 (5000 m), 26.17,53 (10 000m) og 58.01 (halvmaraton).

‍

Det hører med til historien at det var usedvanlig kontrollerte omgivelser under INEOS 1:59 Challenge, og Kipchoge benyttet svært omdiskuterte løpesko. Det kan likevel heves over tvil at 1:59.40,2 er en helt makeløs prestasjon. Det representerer noe friidrettsverdenen aldri har sett maken til. At et menneske skal evne å løpe en maraton på under to timer fremstår bortimot utopisk – det stemmer rett og slett ikke overens med menneskets antatte biologiske begrensninger.

‍

”No humans are limited”

Vitenskapsmenn har antatt at spesielt tre fysiologiske parametere kan sette begrensninger for å bryte totimersgrensen. Sammenligner man mennesket med en bil, representerer maksimalt oksygenforbruk (VO2-max) størrelsen på motoren, løpsøkonomien er forbruket av drivstoff (oksygen) idet gasspedalen trykkes ned på en gitt hastighet, og laktatterskel er begrenseren på antall omdreininger. Selv om man over en viss periode kan presse bilen tøft, vil motoren (og bilen) til slutt slites ut og bryte sammen. Raceren Eliud Kipchoge gjorde slike spådommer til skamme. Alderen talte heller ikke til hans fordel, da han fylte 35 år tre uker etter bragden i Wien.

Kipchoge er derimot oppriktig av den oppfatning av at ”no humans are limited”. I oktober 2019 konfirmerte han Marie Dresslers utsagn:

”Det viktige er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel”.