Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

25 stk 60-metere på 10 sekunder

For å snike seg under drømmegrensen kreves en gjennomsnittsfart på 22,50 km/t, noe som tilsvarer 2:40 min/km. I denne hastigheten passerer man 60 meter på 10 sekunder. Dette er en øvelse mange har erfaring med fra det norske utdanningsløpet, og dermed vil anerkjenne som en nokså imponerende sprint i seg selv. For å bryte 4-minuttersgrensen må man altså beinfly distansen 25 ganger i ett strekk! Det er bare å ta turen til nærmeste friidrettsbane for å få en real utfordring. Slik får man også kjent hastigheten på kroppen.

Fysiske arbeidskrav

4.00,00 er faktisk så fort at Olympiatoppen verken har definert arbeidskravene på underdistanse, eller anaerob og aerob kapasitet for dette prestasjonsnivået. Med utgangspunkt i deres analysemodell, er det dog naturlig å forestille seg at løperen behøver hurtigheten til å løpe under 12,4 på 100 meter, og under 1.28,00 på 600 meter. Videre kreves et maksimalt oksygenopptak tett opp mot 80 ml/kg/min, en anaerob terskelfart godt over 18 km/t, samt hastighet over 21 km/t på en VO2-makstest.

IAAFs poengsystem

I følge det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) poengsystem gir 3.59,99 på 1500m 1207 poeng. Dette tilsvarer eksempelvis 800m på 1.57,02 og en engelsk mile på 4.18,12. Norgesrekordene er på henholdsvis 1.59,82 (+ 2,80 sek) og 4.26,31 (+ 8,19 sek). På dette nivået er gapet enormt! Grete Waitz var likevel virkelig nær et par ganger i 1978 og 1979, med henholdsvis 4.00,55 og 4.00,58. Førstnevnte er fremdeles norsk rekord på 1500m. Ingvill Måkestad Bovim var en rekke ganger under 4.05,00, med 4.02,20 som bestenotering. I denne sammenheng burde det nevnes at verdensrekorden holdes av etiopieren Genzebe Dibaba, og lyder 3.50,07. Et slikt nivå fremstår per dags dato utopisk for norske utøvere, men det burde absolutt være mulig å nærme seg vesentlig.

Jakten på 4-minuttersgrensen

Oversetter man prestasjonene til langdistanse, ser det fort vesentlig lysere ut med norske øyne. Det å bryte 4-minuttersgrensen likestilles med 8.30,51 (3000m), 9.14,84 (3000m hinder), 14.37,78 (5000m), samt 30.44,77 (10000m) og 31.07 (10km gateløp). Per dags dato er Karoline Bjerkeli Grøvdal en åpenbar kandidat til å klare bragden. Hun står foreløpig notert med 4.05,57 på 1500m. Videre er hun ”på skuddhold” med 8.37,58 (3000m), 9.13,35 (3000m hinder), 14.51,66 (5000m), 31.14,07 (10000m) og 31.25 (10km gateløp). Med tettere oppfølging av Gjert Ingebrigtsen, samt kunnskapsutveksling og sparring med Ingebrigtsen-brødrene – AKA ”den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping” – kan vi i det minste vente i spenning og håpe på lysere tider. Inntil videre står 4-minuttersgrensen som et monument. Den som makter å bryte grensen, vil skrive seg inn i norsk idrettshistorie med gullskrift.

‍