Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

‍

42,195 grunner til å løpe maraton

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Det finnes mange grunner til å løpe maraton. I den følgende teksten presenteres argumenter et bredt utvalg løpere har oppgitt for å trene seg opp til og gjennomføre 42195 meter. Er du typen som tar deg bryet å lese så langt, vil du mest sannsynlig kjenne deg igjen i flere av dem. Andre punkter vil muligens være mindre gjenkjennelige. Forhåpentligvis kan listen bidra til å øke bevisstheten rundt hvorfor vi trener mot og fullfører maraton. Man trenger i utgangspunktet bare ett godt argument, men her følger naturligvis 42,195 av dem.

‍

1. Mestringsfølelse: Å tilbakelegge 42195 meter er en stor utfordring uavhengig av nivå. Dermed vil gjennomføringen gjerne gi betydelig mestringsfølelse. Det kan fremstå rart, men samtidig heldig at noe så lett tilgjengelig og enkelt kan gi sårt trengt mestringsfølelse.

‍
2. Måloppnåelse: Man kan sette seg konkrete mål og oppnå disse. Med et bestemt mål i horisonten kan veien også være lettere å løpe.

‍
3. Generelt sunnere livsstil: Løpingen kan gjerne skape synergieffekter, ved at flere valg i hverdagen forsterker hverandre slik at summen blir generelt sunnere livsstil. ”Løping handler om mer enn bare å sette den ene foten fremfor den andre; det handler om vår livsstil og hvem vi er” (Joan Benoit Samuelson).

‍
4. Tilgjengelighet: Løping er ”alltid” tilgjengelig. Man trenger bare å ta på seg løpeskoa og komme seg over dørstokken.
‍

5. Opplevelse: En maraton kan gi en utrolig flott opplevelse – om det er i naturen eller i bymiljøet, om det er i opptreningen eller selve konkurransen.
‍

6. Ta ut sitt potensiale: En maraton gir virkelig muligheten til å ta ut sitt fysiske og mentale potensiale. Det kan være tilfredsstillende i seg selv, men også være hensiktsmessig med tanke på andre forhold i hverdagen.
‍

7. Reise/destinasjon: Maratonløping gir muligheten til å reise rundt og oppleve destinasjoner man muligens ellers aldri ville opplevd. Løpingens iboende forutsetning om forflytning kan gjøre deg kjent med omgivelsene i byer og utkantstrøk.
‍

8. Sosialt: Maratonløping er i utgangspunktet en individuell idrett. Likevel gir langdistanseløpingen mye sosiale input. Det sosiale aspektet kan gi deg nye venner og ikke minst styrke forholdet til de vennene og familiemedlemmene man deler løpsentusiasmen med.
‍

9. ”Rød løper”: Arrangøren av et maratonløp sperrer av byen og ruller (billedlig) ut en rød løper. Det er en fryd å løpe i gatene som en prominent gjest uten at du trenger å representere glamour, kjendisstatus eller lekkert outfit. Ikle seg skoene du selv gir terningkast seks og nyt begivenheten!
‍

10. Selvtillit: Man er ikke nødvendigvis utstyrt med en gitt andel selvtillit. Den kan faktisk økes gjennom handling, som eksempelvis å overkomme en utfordring. Evner man å gjennomføre en maraton gir det en selvtillitsboost. Karsten Isachsen uttalte en gang at ”å gi barn selvtillit er det fornemste av alle foreldreoppdrag”. Som voksenperson kan man selv påta seg oppdraget å avle egen selvtillit ved hjelp av løping!
‍

11. Mytisk distanse: Distansen baseres på en gresk legende om soldaten Feidippides. Han løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å fortelle om at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon. Frem til 1921 varierte distansen mellom 40km og 42,75km, men så bestemte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) seg for standardlengden 42,195km. Historien tillegger maratonløpet noe ekstra: Det er noe mytisk over det.
‍

12. Fysisk form: Maratonløping gir åpenbare helsegunstige effekter, som eksempelvis å motvirke livsstilssykdommer, fremavle utholdenhet og holde kroppen sterk og fit. Generelt gjør løpingen livet lettere å leve. ”De fleste løpere løper ikke fordi de ønsker å leve lengre, men fordi de ønsker å leve livet til det fulle” (Haruki Murakami).
‍

13. Psykisk psyke: Mange opplever at man ”herdes” mentalt ved maratonløping. Det kan bidra til å øke smerteterskelen, gjøre deg bedre rustet til å håndtere stress og press, samt beskytte mot depresjon. Dermed kan det betraktes som medisin for sinnet. Man lærer seg å ikke gi seg når man blir sliten, men heller idet man er ferdig. Kanskje opplever man å være mye sterkere enn man egentlig trodde?
‍

14. Spenning: Deltagelse i et maratonløp gir et adrenalinkick! Rent medisinsk får det hjertet til å slå fortere og kraftigere, samt øker stoffskiftet og blodsukkeret slik at musklene får mer næring. Det fungerer som et ”katastrofehormon” som gjør organismen klar til hurtig og rå innsats. Spenningen er verdt bryet i seg selv.
‍

15. God samvittighet: Smerte og motgang underveis i et maratonløp kan gjerne fremprovosere mange negative tanker og anger. Likevel: ”Ingen” angrer i det man kommer i mål! Man sitter igjen med en unik følelse og fantastisk samvittighet for gjennomføringen. ”Kvel aldri samvittighetens stemme, for den er det godes skytsengel” (Christian Fürchtegott Gellert). Uansett hvor sakte eller kort du løper, overgår du dem som ligger på sofaen.
‍

16. Vinne: Løpingen gir deg mulighet til å konkurrere med og vinne over deg seg selv eller andre du ønsker å sammenligne deg med.

‍
17. Metabolisme: Løpingen kan bidra til å skape balanse i energiomsetningen. Slik kan det også bidra til at man unngår å sette stadige nye rekorder på baderomsvekta.
‍

18. Struktur: Opptreningen mot en maraton setter krav til planlegging og struktur. ”Vi har alle drømmer. For at drømmene skal bli virkelighet kreves besluttsomhet, dedikasjon, selvdisiplin og innsats” (Jesse Owens). Slik kan maratontrening gjøre en mer systematisk og effektiv.
‍

19. Økt gjennomføringsevne: Ønsket om å oppnå mål og ambisjoner øker gjennomføringsevnen. Kristin Skogen Lunds suksessformel ”5-15-80” innebærer 5 % gode planer og strategier, 15 % sterk posisjonering og 80 % gjennomføringsevne. Gjennomføringsevne kjennetegnes blant annet av få og viktige målsettinger, forståelse av målene, mindre tid på planlegging og mer tid på gjennomføring, prioritering av aktiviteter som er forenlige med måloppnåelse, tillatelse av feil og å ta lærdom av dem, samt energi. Økt gjennomføringsevne vil også kunne gi suksess på andre områder i livet.
‍

20. Utvidet smakshoristont: Mat og drikke får en ekstra dimensjon om man har løpt først. Derfor: ”Først yte, så nyte”.
‍

21. Søvnkvalitet: Det er hevet over tvil at treningskvaliteten avhenger av søvnkvaliteten. ”Den som kommer på kanten med søvnen trekker alltid det korteste strå” (Theodor Gottlieb von Hippel). Mange opplever samtidig den motsatte årsakssammenhengen, nemlig at søvnen generelt blir bedre ved jevnlig trening.
‍

22. Transport: Som transportmiddel sparer løping deg for ”dødtid” og penger. Investerer du litt ekstra tid i reiseveien kan du samtidig ha gjennomført dagens treningsøkt. I enkelte tilfeller vil du faktisk også spare tid ved å løpe. Dess mer og oftere du bruker løping som transportmiddel, dess bedre vil du lære deg hvordan!
‍

23. Håndtere stress og motgang: Bedriver man løping over tid vil det sannsynligvis øke din kapasitet til å håndtere smerte, stress og press. Samtidig kan det hjelpe deg til å stresse ned – noe som er gunstig da det tross alt er hastverk nok til alle! Løpingen bidrar til å håndtere plager, nedturer, ulykker, sykdom, problemer, lidelser, kritikk, sorg, nød og motgang generelt. Charles M. Schulz uttalte en gang at: ”Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe fra det”.
‍

24. Inkluderende: Å bli en løper krever intet pass, lisens eller medlemskap. Dersom du løper er du per definisjon en løper, uavhengig av hvor raskt eller langt du løper. Det er bare å løpe og vipps er du inkludert!
‍

25. Alenetid: Løping gir hodet en kjærkommen pause og ro i hverdagen. På en løpetur kan du være alene uten å være ensom: Det blir som kvalitetstid med seg selv. Samtidig får hjernen anledning til å kverne og løse hverdagslige floker.
‍

26. Glede: Man kan oppleve glede både før, under og etter en løpetur. Før man legger i vei kjenner mange på spenning og rastløshet, og lyst til å utfordre seg selv eller andre. Underveis kan løpingen gi en opplevelse av rus og stimulanse. Man kan virkelig kjenne at man lever, men det kan samtidig være en lek og virke oppmuntrende. Etter endt løpetur kan man dra på seg et smil, kjenne på et behag, lettelse eller seiersrus. Mange unner seg gjerne også litt ekstra kos. ”Vi er skapt til å løpe, og vi øker våre sjanser til daglig lykke når vi løper” (Jeff Galloway).
‍

27. Avkobling: Løping tilrettelegger for en arena hvor man kan koble fra telefon, mail, tv, hverdagslige stressfaktorer og diverse forpliktelser. For enkelte kan det i utgangspunktet høres stressende ut å være fullstendig frakoblet all teknologi, men mange vil nok erfare løpingen som veldig avslappende i seg selv.
‍

28. Tidseffektivt: Det tar én time å løpe én time. Mens andre idretter krever oppmøte i god tid, transport til/fra lokalitet, relativt omfattende forberedelser osv, kan man ikle seg løpesko og løpe fra egen dør over nøyaktig den tid man ønsker å bruke eller har til rådighet.
‍

29. Fokus: På løpetur kan man oppleve en helt spesiell tilstedeværelse og fokus på status quo. På dette punktet sier Oprah Winfrey det dekkende: ”Lidenskap er energi. Føl kraften som kommer når du fokuserer på det som interesserer deg”.
‍

30. Hukommelse: En noe underkommunisert gode ved løpingen er at man gjennom fysisk aktivitet styrker alle hjernes funksjoner. Eksempelvis skapes nye nerveceller i Hippocampus, som gir økt evne til læring, hukommelse og stedsans. Denne effekten er nært knyttet til økt puls, som man naturligvis oppnår ved å løpe. Hjerneforsker Ole Petter Hjelle påpeker at å løse kryssord, sudoku eller spille sjakk er gode kognitive aktiviteter, men at pulsen må opp for at man skal man skille ut kjemiske stoffer som igjen fører til at vi lager nye nerveceller.
‍

31. Økonomisk: Satt litt på spissen trenger man bare et par løpesko for å løpe maraton. Man trenger ikke forholde seg til treningsavgifter, innkjøp og vedlikehold av dyrt utstyr, transport osv.
‍

32. Kjærkommen og lystbetont avhengighet: For enkelte blir løping en besettelse. Det kan begynne som en hobby for så å utvikle seg til en mani; en trang. Slik kan det i enkelte tilfeller føles som en plage. For andre er det en lidenskap. Å løpe hver dag er ikke et tiltak. Det er like naturlig og obligatorisk som å pusse tennene. Det gir energi, glede, selvtillit, mestringsfølelse, god samvittighet og svært mange gode opplevelser. Samlet blir det en slags kjærkommen og lystbetont avhengighet. ”En rus i det lange løp”.
‍

33. Energiboost: At løping kan gi en energiboost er kanskje mest evident i de tilfellene man er svært sliten, men likevel makter å komme seg ut på løpetur for deretter å føle at man suger til seg energi og kommer styrket ut av det.
‍

34. Muligheten til å ta seg ut: Idrettsforskere påpeker gjerne at å trene ofte er viktigere enn å ta seg helt ut. Dette understrekes både ved fysiologiske og motivasjonsmessige argumenter. Samtidig kan det være veldig befriende og stimulerende å bruke energi og pushe kroppen under høy intensitet en gang iblant. Løping er en svært effektiv måte å oppnå nettopp dette. ”Jeg er avhengig av følelsen assosiert med å fullføre en langtur. Jeg elsker å føle meg tom, ren, utbrukt og gjennomsvett. Jeg elsker det behagelige verket i musklene som har gjort meg stolt (Kristin Armstrong – forfatter av ”Mile Markers”).
‍

35. Klarne hodet: Friheten man opplever under en løpetur kan klarne tankene, samle tankene eller få dem til å fly på en særegen måte man ikke opplever eller i en hektisk hverdag. ”Løping lar meg frigjøre tankene. Ingenting virker umulig. Ingenting uoppnåelig” (Kara Goucher).
‍

36. Reflekterer kontrastene i livet: I løpet av en løpetur eller konkurranse kan man erfare motgang og negativitet som plutselig snus til medgang og positivitet. Slik skaper løping perspektiv, og kan bidra til at det som først anses som store problem heller blir overkommelige utfordringer. Løpingen reflekterer kontrastene i livet. ”Magien i en løpetur kan transformere en dårlig dag til en god dag, frustrasjon til tilfredsstillelse, tvil til selvtillit, sjokolade til muskler” (Mina Samuels - forfatter av boka ”Run like a Girl).
‍

37. Utholdenhet: I dagligtalen benyttes gjerne betegnelsen ”maraton” som noe langt. Det ligger et krav om utholdenhet i aktivitetens natur. Man får utholdenhet ved å bedrive løping over tid, både i form av kondis, styrke, stayerevne og seighet, og utholdenhet i form av ”konsentrert tålmodighet” (Thomas Carlyle).
‍

38. Ingen stilkarakterer: Maratonløping er så absolutt ingen motebransje. Man løper ikke som mannekeng i gatene i 42,195 kilometer. Det deles ikke ut stilkarakterer. Snarere tvert i mot: Et litt slitent og bohemsk preg er heller normen. Men man skal ikke la seg lure av en løpers ytre. Den indre drivkraften er gjerne formidabel og slettes ikke likegyldig.
‍

39. Gir livet mening: Noen er av den oppfatning av at livet i utgangspunktet er relativt meningsløst. Dermed man må selv generere innhold i tilværelsen. Da kan livet få en oppfattet mening for den enkelte – gjennom eksempelvis tro, trivsel, glede, kjærlighet, et mål, en lidenskap osv. Men da er det nettopp disse tingene som gir livet mening, retning og grunnlag - og ikke selve livet i seg selv. Dette er et resonnement som ikke nødvendigvis burde skape bekymring. Snarere tvert i mot: Det kan gi pågangsmot og motivasjon til å skape mening med det man driver med. Oprah Winfrey uttalte en gang at ”løping er den beste metaforen for liv ettersom du får ut det du legger i det”. Løpingens natur og egenskaper kan gi livet mening. ”Løpeavhengighet er faktisk en avhengighet av potensialet for mer og mer liv” (George Sheehan – forfatter av ”Going the Distance).
‍

40. Naturopplevelser: Man kan erfare alle årstider tett på kroppen under en løpetur. Man kan se landskapet gli forbi, lukte skog og blomster, kjenne solstråler og bitende kulde, se bladene endre farge, fasong og blomstre, høre fulgekvitter eller knirking under skoene. Tidvis kan løping betraktes som en kunst, der løperen selv kan være kunstneren. ”Livet er for kort til å være grått. Fyll deg selv og dine dager med farger” (Karsten Isachsen).
‍

41. ”Kick”: Løping gir mange kroppslige reaksjoner som kan erfares som et kick: Høyere puls, økt blodsirkulasjon, blodtrykk og kroppstemperatur, varme og melkesyre i musklene, utskillelse av hormoner som adrenalin, veksthormon og kortisol.
‍

42. Være en del av noe større en seg selv: I et maratonløp løper man i utgangspunktet for seg selv, men man er samtidig del av noe som er langt større enn seg selv: Det være seg folkefest, folkehelse, breddeidrett eller toppidrett.
‍

42,195: Tiden er i ferd med å løpe ut for denne artikkelen. La deg dog ikke stresse med at tiden løper av sted i livet. Det er i den anledning passende å avslutte med Karsten Isachsens sitat: ”Jeg mosjonerer ikke for å bli yngre, men for å bli endre”.

Som nevnt innledningsvis er hensikten med denne listen å øke bevisstheten om hvorfor vi trener mot og fullfører maraton. Noen trenger ett godt argument, andre kan ha bruk to, ti eller kanskje 42,195. Uansett, konklusjonen jeg vil utlede fra disse argumentene er: ”Ikke spør meg hvorfor jeg løper. Spør heller deg selv hvorfor du ikke gjør det samme”.